Av historiker Bård Larsen og jurist og filosof Morten Kinander, Civita.
Høyre og KrF er søsterpartier til Fidesz, partiet til Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán. Høyre og KrF bør vurdere om Fidesz er skikket til å være medlem i de respektive partiforeningene.
Utviklingen i Ungarn har vært urovekkende over lang tid. Utilbørlig, illiberal maktkonsentrasjon har blitt et gjennomgripende trekk ved ungarsk lovgivning og myndighetsutøvelse. Dette viser seg i angrep både på sivilsamfunnet og på uavhengigheten til sentrale institusjoner, som domstoler, media og uavhengige organisasjoner. Den norske regjeringen, og særlig europaminister Vidar Helgesen, har reagert sterkt på dette. Daniel Cohn-Bendit, som frem til 2014 var gruppeleder for de grønnes fraksjon i Europaparlamentet, uttalte i 2011 at statsminister Viktor Orbán var på god vei til å bli en «europeisk Chavez, en nasjonalistisk populist». Det er en ganske treffende karakteristikk.
Patriotisk kulturkamp
Selv om Orbán og hans parti Fidesz omtales som ideologisk uforutsigbart og opportunistisk, er det visse trekk som går igjen. Et tegn på at tidene endret seg i tråd med Orbáns visjoner var plakettene som dukket opp på vegger i offentlige kontorer og militærkaserner i 2011, med påskriften «Kunngjøring av nasjonalt samarbeid». Videre ble det proklamert «en konstitusjonell revolusjon i avlukkene», som innledet en «ny sosial kontrakt», bygget på «nasjonal konsolidering» med en ny fremtid basert på «arbeid, hjem, familie, helse, og orden».
Dette henger sammen med en Orbán-mobilisert kulturkamp som har ført til dyp splittelse i det ungarske samfunnet. Patriotisme og kulturell kollektivisme brukes av Fidesz som retorisk og organisatorisk dreiepunkt for politikk, minoritets- spørsmål og identitet. Historisk revisjonisme rundt Ungarns delaktighet i Holocaust og en dobbeltkommuniserende minoritetspolitikk overfor romfolk, jøder og homofile opprører. I sum harmoniserer alt dette dårlig med europeisk konservatisme, hvor individets ukrenkelighet er det prinsippet hvorpå alt annet bygges.
Det er mye å si om ulike konservative bevegelsers holdning til autoritære strømninger i nyere vesteuropeisk historie. Men den formen for konservatisme som er i ferd med å utvikle seg i Ungarn, er av en slik karakter at liberalkonservative burde være de første til å ta avstand fra den. Utviklingen henger dessverre sammen med en generell nasjonalautoritær utvikling i flere andre stater, særlig eksemplifisert ved Putins styre i Russland. Forskjellen er imidlertid at Ungarn er EU-medlem, og at Orbáns parti Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union (IDU), en internasjonal sammenslutning av konservative partier, hvor også det norske Høyre inngår. Vi har altså å gjøre med et autoritært styresett i vår midte.
Grunn til dyp bekymring
Den sterkeste kritikken mot utviklingen i Ungarn ble fremsatt i en EU-rapport 3. juli 2013. Her får særlig reformen av domstolssystemet gjennomgå, men også den ekstremt sterke sentraliseringen og kontrollen av mediene. Vurderings- grunnlaget er EU-traktatens artikkel 2, hvis første setning lyder: «Unionen bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettigheter, herunder minoriteters rettighetene.» Etter en grundig gjennomgang av utviklingen kommer EU til at det er grunn til dyp bekymring, og at EU som sådan må bli bedre rustet mot slike utviklingstendenser. Derfor foreslås også opprettelsen av et overvåkingsorgan som skal ha «eksklusiv prioritet som hastesak, koordinert på høyeste politiske nivå». Dette er ikke en formuleringsmåte som EU har for vane å benytte. Bekymringen ser også ut til å være del av en generell uro over en ny autoritær trend i Europa.
Rapporten konkluderer med at dersom ikke Ungarn raskt og tilfredsstillende imøtekommer kritikken, vil det kunne konstateres brudd på artikkel 2, som i teorien kan medføre at EU-rådet vedtar suspensjon av Ungarn. Dette kalles å dra i «atomspaken», siden det er den mest dramatiske beføyelsen som EU kan bruke overfor sine medlemmer. Så langt er det imidlertid ikke tegn til at EU tar nye skritt i den retning. Suspensjon krever 4/5 av stemmene i Rådet og konsensus fra Parlamentet. Terskelen er altså høy, og risikoen for prestisjetap er stor, dersom forslaget ikke skulle få tilstrekkelig antall stemmer.
Fidesz fikk også gjennomslag for et grunnlovsvedtak som i praksis var en ad hoc-adgang til å ilegge sine borgere diskresjonære skatter for å betale for økonomiske sanksjoner mot Ungarn på grunn av brudd på internasjonale forpliktelser. Ikke bare har Orbán og Fidesz begynt å behandle befolkningen som rene undersåtter – regningen for regjeringens ødeleggelse av den liberale rettsstaten skulle også sendes til den samme befolkningen som ødeleggelsen går utover. Etter kritikk fra EU-parlamentet ble denne skatten reversert.
Bør vurdere å bryte
Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union (IDU), som er en sammenslutning av konservative partier rundt om i verden, hvor også Høyre er medlem. Fidesz er også med i den internasjonale sammenslutningen av kristendemokratiske partier (CDI), der KrF er med.
Høyre og KrF er altså søsterpartier til Fidesz. Det er på tide at Høyre og KrF tar en kikk på om Fidesz er skikket til å være med i en forening, hvis politiske plattform skal fremme politisk og personlig frihet, liberale rettstatsprinsipper der makten er spredt vidt blant frie institusjoner, frihet til å organisere effektiv parlamentarisk opposisjon til regjeringen og retten til frie og uavhengige medier. Eirik Moen, med bakgrunn fra Høyre, er generalsekretær i IDU, og organisasjonen har kontor i Oslo, så her burde det ligge muligheter for å påvirke fra norsk hold.
Fidesz og Høyre er også søsterpartier gjennom sammenslutningen av europeiske konservative partier, EPP (European People’s Party). EPPs politiske plattform er ganske lik den til IDU, og problemstillingen i forhold til illiberale medlemsstater er dermed omtrent den samme.
Neste anledning for Høyre til å løfte Ungarn-spørsmålet blir den 19. november 2014, da IDU møtes til en tredagers partilederkonferanse i Seoul. Slike sammenkomster skjer bare hvert tredje år i IDU. Vi mener det er betimelig at Høyre og delegasjonsleder for Høyre, Michael Tetzschner, der fremmer eksklusjonssak mot Fidesz for å ha brutt grunnleggende med organisasjonens liberale statutter.
Høyre og KrF er søsterpartier til Fidesz, partiet til Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán. Høyre og KrF bør vurdere om Fidesz er skikket til å være medlem i de respektive partiforeningene.
Innlegget er på trykk i VG tirsdag 18. november.
Last ned og les Civita-notatet om samme tema her: Ungarn på ville veier
