Demokrati og rettigheter

Tre plikter mot polarisering

Stadig flere er i stand til å delta i offentlig eller halvoffentlig debatt. Det medfører plikter, skriver Torkel Brekke i VG.

Torkel Brekke

Publisert: 11. mars 2020

Det ser ut til å være økende polarisering i offentlig og halvoffentlig debatt i Norge. Det er sikkert flere årsaker til dette. Noen snakker om stammetenkning der tilhørighet til en gruppe betyr mer enn saklighet og presisjon. Dette kommer blant annet til uttrykk i debatter på sosiale medier. Kritiske stemmer hevder at Facebook og Twitter er rigget for konflikt. Men i stedet for bare å skylde på plattformer og teknologi, er det ikke også på tide at vi innser at vi har noen grunnleggende moralsk plikter når vi uttaler oss offentlig eller halvoffentlig? Her er tre slike plikter, som jeg mener burde være selvinnlysende:

1. Jeg har plikt til å sette meg inn i en sak før jeg mener noe om den. Det innebærer å droppe å komme med sterke meninger hvis jeg er i tvil om jeg har satt meg inn i saken i rimelig grad. Det innebærer videre å stille spørsmål, og å be om forklaringer og begrunnelser, i tilfeller hvor det er mulig at det råder forskjellige forståelser av saksforhold som er viktige i en debatt. Misforståelser og forvirring om begreper er utbredt og kan ødelegge forutsetningene for ekte meningsutveksling.

2. Jeg har plikt til å praktisere barmhjertighetsprinsippet. Det betyr at jeg må tolke meningsmotstanderens uttalelser som om de var deler av et rasjonelt verdensbilde, et verdensbilde som er mulig å sette seg inn i og ha forståelse for. Dette innebærer også å tolke humoristiske uttalelser på en raus måte og plassere dem i en sammenheng som gir mening.
3. Jeg har plikt til å motsi gruppen jeg identifiserer meg med (inngruppen min) hvis jeg har grunn til å være uenig med den. En inngruppe kan være et politisk parti, en organisasjon, eller bare et løst miljø av meningsfeller. Jeg bør heller ikke uttale meg i en sak i den primære hensikt å score poeng hos inngruppen min. Hvis man innfrir pliktene 1 og 2, er det ikke i seg selv diskvalifiserende at man scorer poeng hos inngruppen.

Den første plikten handler om å skaffe seg god informasjon og innsikt i saker man er opptatt av, mens den andre handler om å tolke andre riktig og raust. Begge deler er nødvendig for å ha en rasjonell debatt. Den tredje plikten handler om hva man ønsker å oppnå. Det kan være mange legitime grunner til å delta i debatter, men hvis den primære hensikten er å bli likt av en inngruppe, fører det gjerne til mer stammekrig og mer polarisering. Debatter som minner om stammekrig skremmer kanskje bort folk som har viktige perspektiver og kunnskap, men som ikke er skråsikre i sin sak. Mennesker har evnen til å tenke rasjonelt og dele meninger med andre ved at vi snakker og skriver. Det medfører plikter.

Innlegget var publisert i VG 9. mars 2020.

Relatert

Knut Jørgen Kirkeberg

Meloni og post-fascismen vinner ukens valg i Italia, uansett

Ved forrige nasjonale valg fikk de fire prosent. Til parlamentsvalget 25. september kan det post-fascistiske partiet Fratelli d’Italia få 25 prosent. Uansett utfall vil de gå seirende ut, kanskje med partileder Giorgia Meloni som Italias første kvinnelige statsminister.

DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme

Bård Larsen

Söta bror i knipe

Sverigedemokraterna fosser frem, men hvordan forholde seg til dem?

DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme

Henrik Lerstøl Bjørøen

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheterMedia

Kristin Clemet

Bjuland svikter ikke det ufødte liv

KrF og KrFU kan få en tydeligere og klokere stemme i disse debattene, dersom de aksepterer hovedprinsippet i dagens abortlov.

BioteknologiDemokrati og rettigheter

Mathilde Fasting

Liberale bekymringer

Francis Fukuyamas håp for liberale demokratier henger i en tynnere tråd enn for 30 år siden, men det er håp i hengende snøre.

DemokratiLiberale tenkereDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Ytre venstres uvillighet mot å støtte Ukraina

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Norsk politikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet