Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Studieavgift kan gi høyere kvalitet på norske studier. Mats A. Kirkebirkeland i Nettavisen Khrono.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 27. mai 2016

Når det snakkes om kvalitet i høyere utdanning, er det ett poeng som stort sett alltid nevnes. Poenget handler om at kvalitet er vanskelig å definere og dermed også vanskelig å måle. Det er derfor viktig å vektlegge dette poenget når man skal utvikle politikk og andre verktøy som skal heve kvaliteten. Spørsmålet blir hvordan man definerer og måler kvalitet innenfor andre sektorer når kvalitet er så vanskelig å definere?

Først er det viktig å skille mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor bestemmes kvaliteten på varer og tjenester gjennom markedets prissetting. Den til enhver tid aktuelle prisen i markedet gir informasjon om markedets kvalitetskrav til de aktuelle varene eller tjenestene som skal konsumeres og produseres. Det er vanskeligere å måle kvalitet i offentlig sektor.

Innen forskning har man forsøkt å kompensere for mangelen på en pris som kvalitetsparameter, der tellekantsystemet, til tross for mye velbegrunnet kritikk, har ført til en viss økning av kvaliteten på offentlig finansiert forskning. Men tilsvarende kvalitetsfremmende verktøy eksisterer i mindre grad innen offentlig finansiert høyere utdanning.

Kan et slikt verktøy for eksempel være å innføre en studieavgift (en form for egenandel) for studenter innen høyere utdanning i Norge? Før leserens prinsippfaste ryggmargsrefleks tar overhånd, la meg først argumentere for hvorfor egenandeler innen høyere utdanning kan forsvares prinsipielt.

I Norge har man to overordnende prinsipper innen høyere utdanning. «Gratisprinsippet» er et prinsipp som sier at (offentlig) høyere utdanning skal være gratis for alle studenter. Altså skal studenter ikke betale noen form for direkte egenandeler når de studerer ved norske offentlige utdanningsinstitusjoner.

Det andre prinsippet er «lik rett til utdanning». Dette prinsippet må leses (indirekte) som at alle norske innbyggere, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, ikke bare skal ha en rett, men også en faktisk reell mulighet, til å ta en høyere utdanning (gitt at man oppfyller kvalifikasjonskravene). Det viktigste verktøyet for å opprettholde dette prinsippet er Lånekassen, som gir alle norske studenter mulighet til å finansiere sitt livsopphold under studiene med subsidierte lån.

Jeg vil argumentere for at prinsippet om «lik rett til utdanning» er overordnet «gratisprinsippet». Prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis er, for det første, meget misvisende, rett og slett fordi det ikke er gratis å studere eller å være student.

For de aller fleste norske studenter ville det i praksis vært umulig å studere uten støtte til livsopphold fra Lånekassen. Dessuten glemmer mange at studielån fra Lånekassen inneholder betydelige elementer av egenandeler i form av renter og avdrag, som må betales etter endt studium. Altså er «gratisprinsippet» i praksis et hult prinsipp.

Man kan derfor hevde at en student som betaler studieavgift ved en offentlig institusjon, og finansierer dette med lån fra Lånekassen, har «lik rett til utdanning», selv om «gratisprinsippet» blir brutt. Videre viser alle statistikker at personer med en høyere utdanning har en rekke fordeler, blant annet i form av høyere lønn, bedre helse, lengre levealder og så videre, sammenlignet med resten av befolkningen. At noen av de mest ressurssterke personene i samfunnet bør finansiere mer av det individuelle godet som høyere utdanning tross alt er, er nok et argument for å innføre studieavgift.

En moderat studieavgift vil, som nevnt, også kunne ha en positiv påvirkning på kvaliteten.

Når et gode er gratis, er det alltid en risiko for overkonsum. Ved å ha en moderat studieavgift vil trolig de minst motiverte studentene tenke seg om to ganger eller mer, både før man starter på et studium og – ikke minst – underveis. Dette kan forbedre gjennomstrømmingen av studenter og ikke minst frigjøre ressurser til de mest motiverte, som fortsatt er villig til å betale studieavgift.

Den andre effekten kommer av økt konkurranse mellom institusjonene. For det er et paradoks at norske studenter er villig til å betale hele utdanningen av egen lomme på Handelshøyskolen BI, når tilsvarende utdanninger er «gratis» ved en rekke offentlige institusjoner i landet. Dersom BI skal overleve det årlige (pris)presset, må man tilby noe annet som kan kompensere for denne prisen. BI er altså nødt til å tilby en utdanning som har så god kvalitet at noen faktisk er villig til å betale for å studere der.

Konkurransen fra studentfinansierte institusjoner som BI, bidrar igjen til at offentlige utdanningsinstitusjoner også må tenke økt utdanningskvalitet. Det er ingen tvil om at konkurransen mellom økonomirivalene BI og NHH har vært et gode for begge institusjoner.

Dersom offentlige utdanningsinstitusjoner også fikk lov til å ta betalt for studier, ville konkurransen økt innenfor flere studieområder. Sist, men definitivt ikke minst: Det er ikke mange som er villige til å betale for en utdanning som har lav eller dårlig kvalitet. Likevel er svært mange villig til dette når utdanningen er «gratis».

Norge og norsk økonomi er avhengig av at norske utdanningsinstitusjoner kan levere utdanning av beste kvalitet i en stadig mer global konkurransesituasjon. Spørsmålet blir om dette er mulig når man ikke kan ta seg betalt for en tjeneste man tilbyr og leverer.

Innlegget var publisert på Nettavisen Khrono torsdag 26. mai 2016.

Publisert: 27. mai 2016
Høyere utdanning Studieavgift Studiekvalitet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.
Demokrati og rettigheter
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
olje skip handel
Jan Erik Grindheim

Er frihandel farlig?

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 
HandelForsvar og sikkerhetGlobalisering

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo