Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Statsbesøk og pilegrimsgreiser

Publisert: 16.12.2013
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

 

I Dagens Næringsliv (13.12.) forteller Stein Ørnhøi oss at SVs politiske pilegrimsreiser til diktaturstater i prinsippet ikke var annerledes enn statsbesøk og internasjonalt diplomati. Det er åpenbart ikke riktig. SV’ere reiste til brutale diktaturer, men så land som flommet over av melk og honning.

I bunnen lå ønsket om Den reelt eksisterende sosialisme. De så systemenes svakheter, men lette febrilsk etter oppløftende forhold som kunne kompensere for det negative. Hele tiden nye fyrtårn, som alle endte galt.

Ørnhøi nevner selv sin valfart til Nord-Korea. I Orientering skrøt han av «den økonomiske og materielle framgangen», at «industrien tjener landbruket, og at sjølberging og uavhengighet preger utviklingen», «matvareproble­mene er overvunnet», og at «på samme tid er det satset mye på sosiale forebedringer og gjennom helsestell, spedbarnsstuer, bar­nehager og godt utbygd skolevesen, er det gjort mye for barna». Alt dette visste altså Ørnhøi etter noen dager i Den Demokratiske Folkerepublikken Korea. Ørnhøi mente så sent som 2011 at de sosiale og økonomiske forholdene i Nord-Korea den gangen var langt bedre enn i det «fascistiske militærdiktaturet i sør».

Ny Tid nummer 16 fra 1976 er en god kilde for nærmere undersø­kelser av autoritære regimers status i SV på den tiden: «Siden den russiske revolusjonen i 1917 har historien vært en bekreftelse på det sosia­listiske systemets overlegenhet.»

I tillegg forklarer Ørnhøi SF/SVs kontakter med kommuniststatene som naive utslag av den selvpålagte ”brobyggerrollen” mellom øst og vest, den såkalte ”tredje vei”. Et prisverdig foretak, på mange måter. Men hvis en går til kildene, kommer myten om det fredsæle ganske skjevt ut.  ”Den tredje vei” var selvsagt ikke en brobygger mellom øst og vest (som enkelte synes å tro), men mellom sosialister og kommunister. Målet var ikke sosialdemokrati etter liberaldemokratisk standard, men en mindre autoritær sosialisme innenfor den marxistiske utviklingslæren. SV ga i 1975 ut studieheftet Forholdene i sosialistiske land, som slo fast at «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger som kriterier for kritikk av sosialistiske stater». Videre var rådet at Sovjetunionen ikke kunne måles etter liberal demokratisk standard eller prinsipper om men­neskerettigheter. Partiets forkjærlighet for sovjetkommunismen er kraftig malurt i begeret. Panegyriske reisebrev i partiavisene om realsosialisme, betalte ferieturer til DDR og Romania likeså. I partipressen ble Solsjenitsjyn og Sakharov omtalt på den mest sjikanøse måte. Og da SF fusjonerte med NKP, var bunnen nådd. Selv ikke den aller mest kreative historieforteller vil greie å forklare dette som noe annet enn et eklatant brudd på brobyggerrollen. Naiviteten var blitt til et iskaldt signal om hvem partiet ville gå til sengs med. Kaldkrigsdikotomier kan forklare mye, men ikke bortforklare at SV sviktet demokratiet kapitalt.

Og så falt realsosialismen sammen, med et klynk.

Det hadde vært interessant om Ørnhøi kunne spa opp reisebrev, kronikker eller kommentarer fra sentralt hold i Høyre, som forteller om paradisiske tilstander i Sør-Afrika. Eller partiledere som jubler og håndhilser og forteller om overflod og mirakler i Pinochets Chile. Og hadde Høyre offisielle delegater fra slike land på sine landsmøter, slik SV hadde rumenske, sovjetiske og østtyske representanter på sine?

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 16.12.13. Se også:

Idealistene_skyggeIDEALISTENE – Venstresidens reise i det autoritære

IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende.

Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Bestill boken her.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • SV ramler baklengs

    9. september 2014

    «En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »
  • Mandelas portvoktere

    6. januar 2014

    «Det er noe smålig over å kaste Anders Lange etter høyresiden i en tid hvor de fleste retter sin oppmerksomhet mot en statsleder som utmerket seg ved sin pluralisme. Forestillingen om at antirasisme skulle være noe eksklusivt venstreorientert var nok en fremmed tanke hos Mandela,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • SVs svikefulle forhold til demokratiet

    18. oktober 2013

    «Det er lett å trå feil, når det er andre forhold enn det liberale demokratiet som tiltrekker den politisk søkende. Det er ingen som hevder av SF/SV var et kommunistisk parti. Partiets store problem var at man valgte feil fot å stå på. Det er på høy tid at SV som parti tar en omfattende intern debatt om bevegelsens fortid,» skriver Bård Larsen på Nye Meninger.

    Les mer »
  • Renvasking av SV

    12. oktober 2013

    «Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?,» skriver Bård Larsen.

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: SVs ekstreme kontakter

    25. september 2013

    I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »