Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Regjeringer bør ikke være familieforetak

14 av medlemmene i Solbergs skiftende regjeringsapparat er gift med hverandre. Så få er vi ikke i dette landet. Torstein Ulserød i Aftenposten:

Torstein Ulserød

Publisert: 4. september 2018

Den massivt omtalte Sandberg-saken har virvlet opp flere delikate temaer. Én av problemstillingene denne saken har reist, handler om Sandbergs forhold til sin fraseparerte ektefelle, Line Miriam Sandberg, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Ekteparet står midt i en opprivende skilsmisse og har saksøkt hverandre i hver sin tingrett. Mye tyder på at Per Sandberg lot forholdet til ektefellen påvirke måten han valgte å håndtere informasjonsplikten til statsministeren på i forbindelse med den nå berømte Iran-turen.

Selv om man ser bort fra Sandbergs Iran-tur og omstendighetene rundt denne, er det klart at det å ha to medlemmer i samme regjeringsapparat, som har en pågående privat konflikt av denne typen, virker uholdbart.

Enkelte medier har stilt spørsmål ved hvorfor statsministeren lot begge parter fortsette i Regjeringen såpass lenge, etter at situasjonen var kjent, før Sandberg gikk av, men da begrunnet med andre forhold enn dette. Men det finnes et mer grunnleggende spørsmål som også bør stilles her. Var det så lurt å utnevne Sandbergs kone til statssekretær i første omgang?

Grunnloven forbyr ektepar i regjering

Etter Grunnloven er det forbudt å ha ektepar, søsken og foreldre og barn som statsråder i samme regjering. Det er åpenbare grunner til at slike kjøreregler er fornuftige. Først og fremst av hensyn til at regjeringens saksbehandling ikke skal påvirkes av familiære bånd, konflikter og andre private interesser. Men kanskje like viktig, at befolkningen skal kunne ha tillit til at statsforvaltningen drives uten hensyn til slike interesser.

Dessuten vil en regjering som ser ut som et familieforetak, støte kraftig mot verdier som ellers holdes høyt i et moderne meritokratisk samfunn. Det finnes mange land der statsapparatet brukes til å dele ut attraktive posisjoner til makthavernes nære familiemedlemmer, men dette er ikke land vi vanligvis sammenligner oss med.

Solbergs liberale praksis

Vi har ingen tilsvarende formelle regler for hvem som kan utnevnes til statssekretærer og ansettes som politiske rådgivere. Og Solberg har hatt en liberal praksis her, som Dagbladet skrev i en lederartikkel nylig.

I løpet av knappe fem år ved makten, har det vært hele syv ektepar blant statsrådene og statssekretærene/rådgiverne i Solberg-regjeringen, det vil si at en statsråd er gift med en statssekretær (to tilfeller) eller at to statssekretærer/rådgivere er gift med hverandre (fem tilfeller). I tillegg kommer noen par som ikke har vært gift. I den nevnte lederartikkelen slo Dagbladet fast at dette i hovedsak har gått bra, og fremholder Sandberg-saken som unntaket. Men hva vet vi egentlig om det?

Åpenbart uheldige sider

De samme hensynene som begrunner forbudet mot tette familiebånd mellom statsråder, gjør seg langt på vei gjeldende også for statssekretærer og rådgivere. Det er mulig at det ikke er behov for formelle regler om statssekretærers og rådgiveres familiebånd. Som på mange andre områder som handler om menneskelige relasjoner, er det hverken mulig, eller hensiktsmessig å prøve, å regulere seg bort fra alle tenkelige problemer.

Men det krever at slike utnevnelser gjøres med klokskap, og på en måte som inngir tillit. Det kan være gode grunner til at for eksempel to ektefeller er statssekretærer, eller at en person som er gift med en statsråd, er statssekretær eller rådgiver.

Mennesker som har politiske tillitsverv finner for eksempel, i likhet med andre mennesker, noen ganger kjærligheten på «jobben». Men fordi de potensielt uheldige sidene ved slike nære relasjoner er så åpenbare, skulle man tro at man i hvert fall bestrebet seg på å unngå å utnevne ektepar til posisjoner i samme regjeringsapparat.

Tilfellet herr og fru Aanes

Det fremstår også som underlig at mediene ikke har vært mer opptatt av å rette et kritisk søkelys mot Regjeringens «liberale» holdning til ektefeller. Da daværende statssekretær for Erna Solberg, Sigbjørn Aanes’ kone, Maria Hoff Aanes, ble utnevnt til statssekretær i 2013, fremholdt han i VG at det var «viktig at min jobb ikke ekskluderer for Marias muligheter.»

VG var i den forbindelse bare opptatt av hvordan paret skulle håndtere situasjonen på hjemmebane når begge måtte jobbe så mye. Sigbjørn Aanes kunne forsikre avisen om at begge skulle fortsette å hente og levere i barnehagen. Til dette er det å si at oppfølgingen av Aanes-parets barn ikke var den fremste offentlige interessen i dette scenarioet.

Klokt å være så liberal?

At ektefellen din er statsråd eller statssekretær, bør kanskje ikke være et absolutt hinder for at du selv kan bli statssekretær. Men det bør opplagt heller ikke være et argument for at du skal bli det. Det er umulig å foreta en fullgod vurdering av slike utnevnelser utenfra.

Selv om faglige kvalifikasjoner, som det er mulig å vurdere noenlunde objektivt, ikke er irrelevant, er det mange andre hensyn som styrer politiske utnevnelser. Politisk erfaring, hensyn til ulike fløyer i partiene, geografisk representasjon og kjønnsbalanse, for å nevne noe, er ofte viktig. Slik må det nødvendigvis også være i et demokrati, og utnevnelsen av statssekretærer og rådgivere må være regjeringssjefens prerogativ. Spørsmålet er imidlertid om det er særlig klokt å være så «liberal» med ektepar i regjering som Solberg har vært.

Vi er ikke så få

Det er godt mulig at alle statssekretærer og rådgivere med ektefeller i regjeringsapparatet var de beste kandidatene, ut fra faglige og politiske vurderinger. Men regjeringsapparatet består tross alt bare av noen titalls mennesker. Hvis det ikke har vært mulig å unngå at 14 av disse er gift med hverandre, reiser det unektelig noen spørsmål om partienes rekrutteringsbaser. Vi er riktignok et land med få innbyggere. Men vi er ikke så få.

Kronikken var publisert i Aftenposten 1. september 2018.

Publisert: 4. september 2018
Aftenposten Regjeringen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.
Demokrati og rettigheter
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
olje skip handel
Jan Erik Grindheim

Er frihandel farlig?

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 
HandelForsvar og sikkerhetGlobalisering

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo