Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Osvald-monumentet: Braanens bekvemmelige misforståelser

Publisert: 15.05.2015
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

 

Bjørgulv Braanen gjentar en rekke bekvemmelige ”misforståelser” i sin leder i Klassekampen (12.5). Debatten rundt Osvald-monumentet har gått på tomgang en stund nå, og jeg skal la mye bero.

Men at undertegnede (og andre kritikere) har tatt til orde for at norske kommunister ikke skal hedres for sin innsats under den andre verdenskrig er ikke sant. Det har jeg understreket fra første stund, også i de artiklene Braanen refererer til. Like fullt blir det gjentatt av de fleste som forsvarer monumentet. Om ikke annet tyder det på at debatten er ladet av følelser. Det har med ett nærmest blitt ufint å mene noe om hvordan vårt offentlige rom skal prydes med historieformidlende og politiske utrykk. Jeg kan allikevel ikke forstå annet enn at Klassekampen og mange på venstresiden hadde protestert høyt og tydelig om det ble reist et monument i Oslo de selv oppfatter som høyreradikalt.

Mitt poeng har hele tiden vært at monumentet utenfor Oslo S har blitt Asbjørn Sundes og datidens hardkokte kommunisters monument, samt at det har et autoritært og anakronistisk utrykk. Flere debattører har uttrykt at Gulliksens monument slett ikke har et slikt utrykk, at det kun er en slegge som smadrer et hakekors, og at alle gode mennesker bør gi sin tilslutning til dette. Det er en naiv forståelse av minnekultur.

Det er ganske åpenbart at monumentets førsteinntrykk for svært mange går i retning sovjettidens estetikk. ”If it walks like a duck”, som det heter. Juryformann Hans O. Felix har selv sagt at ”uttrykket er brutalt, men det er også nazismens sanne ansikt”. For oss som er kritiske vil vel denne betraktningen også være relevant for den kommunistinspirerte symbolbruken og dens refererende tidsepoke. Det er innlysende at monumentet må tolkes inn i den ideologiske bakgrunn den har sitt opphav i. Men ikke alle forstår det slik. SVs Snorre Valen mener for eksempel at slegga ikke kan inntolkes i noe verre eller bedre enn alle andre slegger, for eksempel Arbeiderpartiets bruk av den på slutten av trettitallet. Det er et resonnement som totalt mangler historisk og ideologisk overblikk. Det er også en sammensausing av den demokratiske og den autoritære tradisjonen i arbeiderbevegelsen som for lengst burde ha vært avklart på venstresiden.

Braanen skriver om Osvald-gruppa som noe unisont. Faktum er at Osvald-gruppa ikke kan betraktes som en ideologisk sammensveiset kommunistgruppe. Flertallet av de aktive sabotørene hadde ingen anelse om Asbjørn Sundes tette kontakter med NKVD (datidens KGB). De var heller ikke klar over at Sundes politiske ambisjoner var et kommunistisk Norge, hvor lojaliteten til Sovjetunionen og Stalin gikk på bekostning av en liberal og demokratisk nasjonalstat. Landssvikdommen i 1954 kan selvsagt heller ikke tolkes uavhengig av Sundes politiske og ideologiske overbevisning.

Plakettene som sto inne på Oslo S – som hedret alle sabotørene og ansatte i NSB – har nå blitt plassert på sokkelen til Osvald-monumentet, som ellers prydes av en Sunde-inskripsjon som vanskelig kan tolkes som annet en ren historiefordreining: ”Det var verd å kjempe for friheten – for alle land, for alle raser, for alle klasser, for alle mennesker.” Også Braanen burde stusse over disse ordene, tatt i betraktning det vi vet om konteksten de ble til i.

De unge og idealistiske sabotørene som mest av alt søkte til Osvald-gruppa fordi de ønsket handelkraft, har nærmest blitt desimert av et forskjønnende ettermæle fra en mann som sto langt fra tanken om et fritt, selvstendig og demokratisk Norge. Det er smått underlig at man i 2015 ikke endelig kan erkjenne det enkle faktum at et kommunistisk Norge, diktert av den enerådende Stalin, ville vært en tragedie. Seieren over Nazi-Tyskland ville fremstått som en pyrrhosseier og flere norske kommunister ville etter all sannsynlighet i dag fremstått som landsforrædere.

Det er mange som i dag hyller Sovjetunionen avgjørende rolle i seieren over nazistene. På mange måter fortjent Osvald-monumentet er ikke bare et norsk minnesmerke, men også forlengelsen av en evigvarende kamp om historien.

Det kommunistiske Sovjetunionen var på seierherrenes side, Stalins regime var intakt, og ble aldri stilt til ansvar for de enorme forbrytelsene mot menneskeheten det selv var ansvarlig for. Dét er, som historikeren Robert Conquest har påpekt, etterkrigstidens store tragedie. Ikke fordi det ville vært realistisk å trekke Stalin for et internasjonalt tri­bunal, men fordi de demokratiske seiersmaktene lot russerne sitte på anklagebenken og deretter forsyne seg grovt av Øst-Europa.

At Braanen og jeg ikke kan enes om at de kommunistiske statene var ”en politisk og humanitær katastrofe” er ikke noen bombe. Her finner vi nok også noe av debattens egentlige kjerne (som også berører en gammel kulturkamp). For den som forstår de kommunistiske systemene (og deres ideologiske opphav) som totalitære og menneskefiendtlige, vil Osvald-monumentet by på store eller små utfordringer. Andre oppfatter Sovjet og andre kommunistiske diktaturer som gode ideer som gikk mer eller mindre galt og ser derfor liten grunn til å skille mellom Asbjørn Sunde og andre i Osvald-gruppa.

 

En forkortet versjon er trykket i Klassekampen 15.5.15.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Skivebom om Osvald-monumentet

    8. mai 2015

    «Det er neppe veldig kontroversielt å hevde at datidens kommunister ikke var særlig åpne for pluralisme og frihet – enn si nasjonal suverenitet. På den annen side blir det helt urimelig å hefte Stalin ved alle som var del av Osvald-gruppens aktiviteter. Derfor burde både det propagandistiske uttrykket og inskripsjonen fra Sunde vært utelatt,» skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Borgersrud blander kortene – igjen

    7. mai 2015

    «Borgersrud klarer heller ikke denne gang å dy seg fra å trekke paralleller mellom antikommunisme og nazisme. Han kjenner igjen «nazistenes propagandaspøkelse om at «jødebolsjevismen» skulle innføres i Norge». Men man må altså ikke være brun for å betrakte stalinismen som totalitær,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Osvald-monumentet: Borgersruds pussige kritikk

    5. mai 2015

    «Lars Borgersrud mener tilsynelatende at min kritikk av minnesmerket til Osvald-gruppen er i god McCarthy-ånd. Det er ord til å bli usikker på,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Kunstkritikk: Sovjet, du

    27. september 2013

    «Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?,» skriver Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »
  • Traavik og Nord-Korea: Brikkene faller på plass

    18. september 2013

    «Isolasjon av Nord-Korea vil vi ikke ha, men så er det heller ikke utvekslingen av kunstneriske uttrykk som er Traaviks problem. Aftenposten oppsummerer det godt: «Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet.» Bård Larsen svarer Morten Traavik og Per Ananiassen i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »