Nytt Civita-notat: Voldtektslovgivningen som likestillingspolitisk virkemiddel

Lovforslaget om å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192 er nå til behandling i Justisdepartementet. I notatet ses det nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler».

Torstein Ulserød

Publisert: 19. november 2014

I handlingsplanen mot voldtekt 2012-2014, som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen, og som nå videreføres av Solberg-regjeringen, er et av tiltakene at voldtektslovgivningen skal vurderes med tanke en utvidelse av voldtektsbegrepet ved innføring av såkalt samtykkeregulering. Lovforslaget, som går ut på å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192, slik at ”seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen” skal dømmes som voldtekt, er nå til behandling i Justisdepartementet.

Rettssikkerhetsproblemene som følge av den vanskelige bevissituasjonen en slik samtykkeregulering vil skape har vært påpekt av mange, blant annet Justisdepartementet selv. For å forstå hvorfor det likevel er mange som ønsker en lovbestemmelse som skal ”sikre at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang rent faktisk blir pådømt som voldtekt”, som det heter i høringsnotatet, må vi se nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler» til en befolkning som angivelig har feil holdninger.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_23_2014