Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nord-Korea: Underholdning av tragedie

Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Han mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?, skriver Bård Larsen i Aftenposten.

Bård Larsen

Publisert: 16. september 2013

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Morten Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?

Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Selv fikk Traavik skreddersydd en Kim Jong-il-uniform til sin egen sønn. Han har vært syv ganger i Nord-Korea og blir tatt i mot som storkar av den allmektige statsmaktens representanter, men forstår ikke hvordan en Potemkin-kulisse fungerer. Ifølge Traavik selv er nordkoreanske sensurmyndigheter ikke noe problem: «Bare ikke lag crazysketsjer om den politiske ledelsen, så er det ok», sier han, uten å legge til at dødsstraff flittig blir benyttet mot den som måtte si noe som kan tolkes som kritikk av ledelsen.

Denne gangen har Traavik brakt med seg en teatergruppe bestående av åtte ungdommer fra Nord-Korea til Trondheim. Som reisefølge har ungdommene to medlemmer av Komiteen for kulturelle forhold med utlandet (les: kontrollører fra det nordkoreanske hemmelige politiet). Som komplementære størrelser i Traaviks konseptkunst har Steinerskolen stilt opp med en håndfull 13-åringer. På scenen skal de vise frem sine respektive politiske systemer. Deretter skal publikum stemme over hvilket som er best (!). Man må nesten være kunstner for å sette opp et slikt tablå?

«Jeg er mot den skinnhellige, fisefine sofahumanismen, hvor alle liksom skal ha en kritikk av Nord-Korea», sier Traavik til Klassekampen (7. september): «Heller enn å fortelle nordkoreanerne «hvordan de skal drive sjappa si», vil han invitere til å jobbe på like fot, så de kan trekke sine egne konklusjoner», skriver avisen.

Som svar på kritikk spør Traavik oss om hvorfor «alle typer kulturuttrykk som lages med folk fra stater vi er uenig med, må inneholde kritikk?» Vel, det er ikke slik det er. Det er ingen tvingende nødvendighet å skulle frelse verden hver gang man reiser eller omtaler problematiske regimer. Men Traavik kom skjevt ut fra hoppkanten, fordi han er veldig opptatt av propaganda og andre uttrykk for uniformert sosialisering. Slike uttrykk sier lite om et samfunns indre liv. Propaganda gjenspeiler de signaler det totalitære regimet vil formidle til verden og Traavik formidler dem med stor entusiasme. Vi lærer intet nytt.

Traaviks mange prosjekter fra Nord-Korea har alltid fokusert på å nyansere bildet av landet. Dette har også hele tiden vært den største innledningen mot prosjektet. Traavik leker med regimets bilder og symboler, med pseudokommunistisk totalitær estetikk. Alle som kan noe om Nord-Korea, vet at landet knapt har et sivilsamfunn, at staten er allmektig og at overvåkingen er total. I tillegg kan man som gjest i landet ikke føre åpne samtaler med sivilbefolkningen. Resultatet blir derfor at Traaviks prosjekter reduseres til å nyansere bildet av et morderisk regime og dent propagandistiske uttrykk i stedet for av menneskene som bor der.

På sitt verste kan det virke som om Traavik tror at regimet og befolkningen i Nord-Korea er to sider av samme sak. Tror Traavik et øyeblikk at den nordkoreanske befolkningen virkelig ønsker å leve i et slikt samfunn – hvis de hadde et minimum av normale forutsetninger for å kunne tolke, vurdere, for ikke å si velge, fritt og med tilgang på troverdig informasjon?

Når Traavik hevder at vi i Vesten er like store ofre for manipulasjon og propaganda som nordkoreanerne selv, da må jeg spørre meg selv: Hva er egentlig forskjellen på det Traavik mener er vestlig propaganda og den virkeligheten nordkoreanerne må leve i? Den «vestlige propagandaen» hevder at Nord-Korea er totalitært, og at innbyggerne befinner seg i et stort fengsel. Den nordkoreanske statspropagandaen er antagelig det mest hatefulle som er å oppdrive i dag. Kunstnere som dekonstruerer og sammenligner fenomener, burde i det hele tatt være forsiktige når de begir seg inn i problemfelt som innbefatter ekstrem menneskelig lidelse. Særlig når lidelsen er dagsaktuell. Likheter kan være forholdsvis uinteressante så lenge forskjellene er så uendelig mange flere og større. Og tragiske.

I Minerva (17. oktober 2012) anmeldte Traavik boken Flukten fra Leir 14. Boken er Shin Dong-hyuks beretning fra de nordkoreanske konsentrasjonsleirene og ble av Traavik konsekvent anmeldt i en mistenkeliggjørende tone. Beskrivelsene av volden i Leir 14 er «splatter-preget», skriver Traavik. Det er like mirakuløst at Shin overlever i 23 år under slike forhold som den «bibelsk mirakuløse flaksen som igjen og igjen muliggjør flukten hans …»

I NRKs Nasjonalgalleriet 10. september hevdet Traavik at han ikke har holdepunkter for å si hvorvidt slike leirer eksisterer overhodet. Han har vel ikke sett dem selv? Traavik harselerer også over storselgeren Aquariums of Pyounyang, som ifølge Traavik havnet på nattbordet til George Bush, som om det skulle si noe som helst om bokens innhold og dens autentisitet. Den norskproduserte Yodok Stories, som blant annet brukes i et undervisningsprosjekt av Rafto-stiftelsen, presenteres med dårlig skjult forakt som «en nyskapende, men heldigvis kun sjelden brukt journalistisk metode: Musikalen som granskende og kritisk samfunnsreportasje hevet over ordinære krav til etterrettelighet».

Traavik virker fanget av sitt eget spill: Dekonstruksjon av statspropaganda og institusjonalisert polemikk i den globale arena. Underveis mister Traavik fullstendig overblikk og glemmer at Nord-Korea er et politisk system hvor volden ikke bare er strukturell og skjult – à la Foucault – men også ekte vare. Det finnes et punkt hvor det ikke lenger er forsvarlig å skape pop-art-performance og postmoderne morsomheter av menneskelig lidelse.

Det som virkelig forbauser med Traavik, er at han ikke ser det åpenbare: at folk som er interessert i Nord-Korea, føler empati med menneskene der. Det er regimet vi forakter, nettopp fordi det fører til så mye elendighet for dem som bor der. For de fleste av oss er dette åpenbart. Det er ikke et «dem» og «oss»-forhold som får oss til å mislike diktaturer. Det er en «oss» og «oss», identifisering med de mennesker som lever under slaveri. Men det kan hende at en slik erkjennelse ville torpedere deler av Traaviks prosjekt.

Konseptkunst er ikke nødvendigvis god konseptkunst, særlig hvis argumentasjonen rundt verket er tynt. Bør all undertrykkelse være gjenstand for «postmoderne» relativisering? Kunne Traavik gjort det samme i Hitler-Tyskland? Det kan godt være at kunst skal være utfordrende, men er vi enige i Traaviks grunngitte forutsetninger?

Nord-Korea fremstår som det nærmeste vi har kommet nasjonalsosialisme siden Det tredje riket. Traavik skjønner ikke at hele folket sitter i fengsel, det er unyansert mener han, og hevder at vi har mye å lære av den nordkoreanske nasjonalismen.

Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Spørsmålet man bør stille, er om ikke nordkoreanske myndigheter bør ta seg av denne finansieringen.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 16.9.13.

Publisert: 16. september 2013
Kunst Morten Traavik Nord-Korea
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

demokrati autoritær
Bård Larsen

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
fagforening
Bård Larsen

Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Eirik Løkke

En liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter

Det vi aller minst trenger er å skape en offentlighet hvor folk er redde for å delta og uttrykke meningene sine.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til det amerikanske eksperimentet

USA er det viktigste grunnlaget for det moderne samfunnet og demokratiet vi lever i, på tross av alle sine skampletter. De fleste forstår ikke hva det vil bety for oss om verdens mest vellykkede multikulturelle demokrati skulle gå under.
USADemokrati og rettigheter
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo