Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Narkotika er farlig – forbudsregimet er farligere

Avkriminalisering av narkotika er bra, men langt fra nok. Det er selve troen på at forbud er en god idé, som er feil. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 7. juli 2017

Krigen mot narkotika var en krig samfunnet aldri kunne vinne. Forbudsregimet bør erstattes med kontrollert omsetning og skadereduksjon. Det vil være god borgerlig, liberal og medmenneskelig politikk.

På 1920-tallet var alkohol forbudt i Norge og flere andre vestlige land. Fellestrekkene med dagens narkotikaforbud er mange: Konsumet ble mest sannsynlig lite påvirket av forbudet. Kriminelle bakmenn tjente enorme summer. Folk ble drept, både i kampen mot omsetningen, og i kampene mellom de kriminelle bandene. Mange døde av uren smuglersprit. Fengslene ble fylt opp av mennesker som hadde brutt forbudet.

Da forbudet i USA ble opphevet i 1933, falt kriminaliteten og drapsraten brått, midt under depresjonen. Bare tiår senere var allting likevel glemt, da president Nixon lanserte «krigen mot narkotika» i 1971. Den skulle vinnes gjennom forbud og straff.

Snart femti år senere kan vi trygt erklære at krigen er tapt. Terrorister og kriminelle tjener store penger på det verdensomspennende forbudet. I land som Colombia og Mexico dør titusenvis av mennesker årlig i regelrette narkokriger.

Her hjemme jages slitne narkomane av politiet. Uregulert omsetning gir uforutsigbar variasjon i kvaliteten på rusmidlene, noe som fører til skade og død. Den mest nærliggende måten å finansiere egen bruk på er ofte å verve andre brukere eller begå annen kriminalitet. Smugling av cannabis kan straffes strengere enn drap og voldtekt.

Å ruse seg kan være farlig. Men selve forbudsregimet er farligere. Når omsetning er ulovlig, er kontakt med kriminelle miljøer nødvendig for å skaffe rusmidlene. For sårbar ungdom kan det skape større problemer enn rusbruken i seg selv.

Krigen mot narkotika er meningsløs. Rusavhengige trenger hjelp, ikke straff. Titusenvis av døde i narkokartellenes farvann kan ikke forsvares med at vi frykter en vagt definert «signaleffekt» ved legalisering.

Derfor er den forsiktige oppmykningen blant norske politiske partier positiv. Venstre har ligget i front, blant annet ved å gå inn for heroinassistert behandling og mildere reaksjoner mot brukere. Høyre går nå inn for at behandling skal erstatte straff, noe som også får bred tilslutning blant dagens opposisjonspartier i deres nye programmer. Frp og KrF holder dessverre tilbake. MDG er det eneste partiet som går inn for å utrede regulert omsetning av enkelte stoffer.

Oppmykning i reaksjonene mot bruk er bra. Avkriminalisering vil være bedre, men langt fra nok. Det er selve troen på at forbud er en god idé, som er feil. Det burde være en grunnleggende, borgerlig innsikt.

Innlegget var publisert i Internrevisjonen i Aftenposten onsdag 5. juli 2017.

Publisert: 7. juli 2017
Aftenposten Internrevisjonen Narkotika Ruspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.
Demokrati og rettigheter
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
olje skip handel
Jan Erik Grindheim

Er frihandel farlig?

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 
HandelForsvar og sikkerhetGlobalisering

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo