Demokrati og rettigheter

Kunstkritikk: Sovjet, du

Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?, skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Bård Larsen

Publisert: 27. september 2013

Av Bård Larsen, historiker i Civita

Jeg gnir meg i øynene. Civita (ved undertegnede) ønsker en sovjetisk kulturpolitikk, hevder Bjørn Nistad i Klassekampen 25. september. Men er det riktig?

I Sovjet var det ikke tillatt å kritisere kunst med statlig adelsmerke. Det er det jeg har tillatt meg å gjøre: Stille spørsmål ved Traaviks Nord-Korea-kunst (altså ikke andre arbeider av Morten Traavik). På samme måte som andre har etiske eller estetiske innvendinger mot andre prosjekter som de mener ikke bør få offentlig støtte. Det finnes til og med de som ikke likte at det ble brukt skattemidler på Lambda.

Kunstnere settes jo ikke i fengsel fordi Kulturrådet avslår søknaden deres. Hvem som til syvende og sist får pengene, skal selvsagt fagrådene avgjøre. Kulturrådet har dessuten vært i tvil om Traavik, betyr det at Kulturrådet er litt sovjetiske? Bitte litt?

Nistad lurer også på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at både Traavik og jeg lærer noe underveis?

Ellers forundrer det meg at Nistad er så slem mot Sovjet – er det ikke dette imperiet Nistad mener vi har så mangt å lære av?

Innlegget er på trykk i Klassekampen 27.9.13.

Relatert

Knut Jørgen Kirkeberg

Meloni og post-fascismen vinner ukens valg i Italia, uansett

Ved forrige nasjonale valg fikk de fire prosent. Til parlamentsvalget 25. september kan det post-fascistiske partiet Fratelli d’Italia få 25 prosent. Uansett utfall vil de gå seirende ut, kanskje med partileder Giorgia Meloni som Italias første kvinnelige statsminister.

DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme

Bård Larsen

Söta bror i knipe

Sverigedemokraterna fosser frem, men hvordan forholde seg til dem?

DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme

Henrik Lerstøl Bjørøen

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheterMedia

Kristin Clemet

Bjuland svikter ikke det ufødte liv

KrF og KrFU kan få en tydeligere og klokere stemme i disse debattene, dersom de aksepterer hovedprinsippet i dagens abortlov.

BioteknologiDemokrati og rettigheter

Mathilde Fasting

Liberale bekymringer

Francis Fukuyamas håp for liberale demokratier henger i en tynnere tråd enn for 30 år siden, men det er håp i hengende snøre.

DemokratiLiberale tenkereDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Ytre venstres uvillighet mot å støtte Ukraina

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Norsk politikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet