Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Derfor er De Grønne et venstreparti

Miljøpartiet De Grønne profilerer seg som blokkuavhengig, men denne profilen er vanskelig å få øye på i praksis, skriver Ståle Hagen hos Aftenposten. I samtlige kommuner, fylker og bydeler, med ett unntak, samarbeider MDG med partiene på venstresiden.

Ståle Hagen

Publisert: 5. mai 2014

Av Ståle Hagen, prosjektleder i Civita.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) profilerer seg som blokkuavhengig, men denne profilen er vanskelig å få øye på i praksis.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) avholdt nylig sitt landsmøte, og nyvalgt talsperson Hilde Opoku har uttalt til media at «ingen skal være i tvil om at vi er blokkuavhengige». MDG skriver på sine hjemmesider: «Vi har ikke bundet oss til noen blokk, og er først og fremst et grønt parti som kan samarbeide med begge sider».

MDG profilerer seg altså som blokkuavhengig, men denne profilen er vanskelig å få øye på i partiets praksis og idégrunnlag. MDGs arbeidsprogram bærer preg av en tro på sterk offentlig styring, en sterk statsmakt, økte offentlige utgifter, høye skatter og en innskrenkning av den enkeltes individuelle frihet.

Civita har tidligere sett på hva MDG har stemt i praksis, og hvilken side partiet har støttet i alle de 16 kommunestyrene, i det ene fylkestinget og i de bydelene det er representert. På den måten kan man danne seg et bilde av hvordan MDG opptrer i praktisk politikk. Vi så på stemmegiving ved valg av ordfører og varaordfører, eventuelt byråd, og hvilke budsjettalternativer partiet har støttet i inneværende valgperiode. Disse sakene er blant de første og viktigste sakene et kommunestyre tar stilling til, og de sier derfor mye om hvilke partier som finner sammen.

Resultatet viser at MDG vanskelig kan sies å være blokkuavhengig.  I samtlige kommuner, fylker og bydeler, med ett unntak, samarbeider MDG med partiene på venstresiden, uavhengig av om disse partiene er i posisjon eller opposisjon.

Noen eksempler:

I Trondheim har MDG hele tiden støttet det rødgrønne flertallsstyret i byen, både ved valg av ordfører og ved å inngå budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og KrF.

I Bergen har ikke MDG støttet byrådspartiene (Høyre, FRP og KrF) i noen prinsipielle saker.  De gikk sammen med Rødt, SV og Senterpartiet i forslaget om å avskaffe parlamentarisme i Bergen, og støttet verken borgerlig ordfører eller byråd. MDG var blant forslagsstillerne av et mistillitsforslag mot byrådet i Bergen. De har støttet enten opposisjonen eller fremmet forslag sammen med Rødt og SV i budsjettspørsmål.

I Oslo er MDG en aktiv støttespiller for opposisjonen og stemte sammen med Arbeiderpartiet, SV og Rødt mot flertallsbudsjettet fra Høyre, Frp, Venstre og KrF. I saker som for eksempel innføring av eiendomsskatt stemte MDG sammen med Rødt. De to partiene var også de eneste som stemte imot kommunens tiltaksplan mot tagging.

Et tydelig tegn på at MDG har valgt side, er at MDGs talsperson de siste seks år, Hanna Marcussen, har et aktivt samarbeid med Arbeiderpartiet og SV ved at hun er vararepresentant for Arbeiderpartiet i bystyrets miljø- og samferdselskomite. Hadde MDG vært blokkuavhengig, hadde partiet forespurt de borgerlige partiene om hva MDG kunne oppnå ved å samarbeide med de som faktisk styrer byen, og så gjøre et valg av hvor det kunne oppnådd mest. Men det gjorde MDG ikke.

I Tromsø hadde MDG felles forslag med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ved valg av ordfører, og de samme partiene pluss Rødt ved valg av byråd og budsjett.

Slik er situasjonen i alle de kommunene, fylkene og bydelene hvor MDG er representert. Selv i de små kommunene, hvor det ofte blir spesielle samarbeidskonstellasjoner på grunn av personlige relasjoner, spesielle lokale forhold, bygdelister eller at noen av de etablerte partiene ikke er representert, stemmer MDG som oftest sammen med partiene på venstresiden.  Det eneste unntaket er i Halden, hvor MDG inngikk et samarbeid med Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet etter valget i 2011. MDG trakk seg fra dette samarbeidet i 2013.

Også der hvor Venstre, som mange ser på som et miljøparti, har kandidater, stemmer MDG for andre alternativ. I Meland kommune foreslo Høyre en kandidat fra Venstre til varaordførervervet, som ble valgt. MDG støttet ikke en varaordfører fra Venstre, men fra samarbeidslisten mellom SV og Rødt.  I det eneste fylkestinget hvor MDG er representert, Hordaland, støttet MDG Senterpartiets kandidat fremfor Venstres.

For de som har lest MDG sitt program, er det lett å kjenne igjen virkemidler og tankesett vi ser i andre partier på venstresiden. Alt i alt virker det derfor som det er lite hold i påstanden om at MDG er et blokkuavhengig parti. Mange av de viktigste sakene i partiets program ligger et godt stykke til venstre for SV. I tillegg stemmer MDG sjelden eller aldri med den borgerlige siden på lokalnivå. Talskvinne fram til helgens landsmøte, Hanna Marcussen, sa flere ganger i valgkampen i fjor at det er helt uaktuelt å støtte en regjering hvor Frp inngår som en del av det parlamentariske grunnlaget, uavhengig av om Frp er med i regjering eller er et støtteparti.

Civitas analyse viser tydelig at MDG ikke bare aktivt støtter venstresiden i norsk politikk, men at partiet også har et formalisert samarbeid med venstresiden ved å fremme felles forslag, uavhengig av om partiene de samarbeider med, er i posisjon eller opposisjon.

I all praksis viser dermed MDG at de tilhører venstresiden i norsk politikk, slik deres søsterpartier gjør i det øvrige Europa.

Innlegget er publisert hos Aftenposten 5.5.14. Se også: 

Civita-notat nr.21 2013: Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne vokser på meningsmålingene og kan for første gang bli representert på Stortinget. Dette notatet undersøker hva slags parti MDG er. Stemmer det at partiet er uavhengig av de to blokkene i norsk politikk?

Vi har sett på hva MDG i praksis stemmer og hvilken «side» de har støttet i de 16 kommunestyrene og det ene fylkestinget der MDG er representert. Vår undersøkelse viser ikke bare at MDG aktivt støtter venstresiden i politikken, men også har et formalisert samarbeid flere steder ved å fremme felles forslag.

Det er lite hold for å hevde at MDG er et blokkuavhengig parti. Mange av de viktigste sakene i partiets program ligger et godt stykke til venstre for SV.

Last ned notatet her:  Civita-notat_21_2013

Publisert: 5. mai 2014
MDG Miljøpartiet De Grønne Venstresiden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

bioteknologi lab
Knut Jørgen Kirkeberg

Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?

Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.
BioteknologiDemokrati og rettigheter
fotball
Henrik Lerstøl Bjørøen

Har vi sett regnbueflagg og sharia-lover i skjønn forening i Qatar-VM?

Mens vi snakket om boikott av fotball-VM og Fifa-protest i nord, hadde resten av verden øynene på ballen.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
demokrati
Eirik Løkke

Året da demokratiet slo tilbake!

Hva har amerikanske velgere, iranske kvinner og det ukrainske militæret til felles? De har på ulikt vis brukt året på å fremme liberale og demokratiske verdier.
DemokratiDemokrati og rettigheter
likestilling
Kristin Clemet

Hvorfor er det greit med bare 17 prosent menn i Forskningsrådets ledelse?

De store likestillingsutfordringene i Norge befinner seg ikke i privat sektor, men i offentlig sektor.
NæringslivLikestilling og feminisme
styrerom
Mathilde Fasting

De gjør mer av det som ikke virker

Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i aksjeselskapenes styrer.
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
ukraina våpen tanks
Mats Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er fortsatt Europas fremste forsvarere

Men EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, har endelig fått opp farten. Likevel ser man en tydelig arbeidsfordeling mellom EU og USA i Ukraina-krigen.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo