De Grønne glemmer virkeligheten
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne svarer på min kronikk om at MDG ikke er blokkuavhengig, med at partiet anser blokkpolitikken som gammeldags. Men når MDG går til valg på å være uavhengig av blokkene, men da må vel det bety at blokkene fins? Ståle Hagen svarer hos Aftenposten.
Publisert: 12. mai 2014
Av Ståle Hagen, prosjektleder i Civita.
Talsperson Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) svarer på min kronikk om at MDG ikke er blokkuavhengig, med at partiet anser blokkpolitikken som gammeldags.
Det kan MDG og Hansson gjerne mene, men det er blokkpolitikken som er den gjeldende parlamentariske virkeligheten i Norge. Det er jo også denne virkeligheten MDG forholder seg til når det kaller seg «blokkuavhengig».
MDG går til valg på å være uavhengig av blokkene, men da må vel det bety at blokkene fins?
Hvis man sier at man er blokkuavhengig, burde det forplikte. Velgerne får selv ta stilling til troverdigheten i budskapet om at MDG like gjerne samarbeider med høyresiden som med venstresiden i norsk politikk.
Det min analyse viser er hvem MDG faktisk har stemt sammen med i alle de kommunestyrer, fylkesting og bydeler de har vært representert i siden 2011. Vi valgte å ikke se på politiske enkeltsaker, men overordnede og prinsipielle saker som valg av ordfører, byråd, budsjettalternativ og valgteknisk samarbeid, da dette sier mest om hvilke partier som finner sammen utenom de politiske enkeltsakene.
Hvilken ordfører eller budsjettalternativ MDG stemmer på, viser blant annet hvilke partier man ønsker skal ha makt i de ulike kommunestyrene. Og analysen viser altså at MDG med meget stor overvekt samarbeider med partiene på venstresiden, uavhengig av om de er i posisjon eller opposisjon.
Hansson påpeker i sitt svar at MDG har støttet både borgerlige og rødgrønne partier i enkelte saker. Det er helt sikkert riktig, og det gjelder også alle andre partier.
Det er ganske vanlig at partier på tvers av blokkene støtter hverandre i ulike saker, da partiene ofte ønsker bredest mulig oppslutning om sakene og gjerne inngår kompromisser for å oppnå nettopp det, der det er mulig.
Nettopp derfor tok vi utgangspunkt i de mer prinsipielle og overordnede sakene som forteller noe om hvem som vil samarbeide med hvem, hvem man vil skal bekle de viktigste posisjonene og hvilke partiers budsjetter som skal legges til grunn. Da får man et greit innblikk i hvem som vil være venner med hvem.
Hansson referer igjen til at MDGs landsmøte gjorde det klart at partiet kunne samarbeide både til venstre og høyre. Samtidig sa MDG i valgkampen at det ikke ville samarbeide med en regjering hvor Frp var med, ei heller bidra til en regjering hvor FrP utgjorde en del av det parlamentariske grunnlaget.
Da er regjeringsalternativet MDG støtter ganske åpenbart. Er man blokkuavhengig da?
Innlegget er publisert hos Aftenposten 10.5.14.
Relatert
Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?
Har vi sett regnbueflagg og sharia-lover i skjønn forening i Qatar-VM?
Året da demokratiet slo tilbake!
Hvorfor er det greit med bare 17 prosent menn i Forskningsrådets ledelse?
De gjør mer av det som ikke virker
