De Grønne er ikke blokkuavhengige

Skal MDGs påstander om blokkuavhengighet tas seriøst, må man forvente at partiet kan vise til eksempler på samarbeid begge veier etter kommunevalget i 2015, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 11. september 2015

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver i Civita.

Selv om Miljøpartiet De Grønne (MDG) omtaler seg selv som blokkuavhengige, viser en gjennomgang at partiet på lokalt plan i hovedsak samarbeider med venstresiden.

Det er vanskelig å se at MDG i praksis er «blokkuavhengig», slik de selv hevder. Riktignok finnes det unntak. Blokkpolitikken gjør seg sjelden gjeldende lokalt, og det finnes kommuner hvor MDG samarbeider relativt bredt. Men MDGs evne til å samarbeide bredt betyr ikke nødvendigvis at de er blokkuavhengige. I distriktene kan Høyre samarbeide om ordførervervet med SV, men det gjør selvsagt ikke Høyre til et blokkuavhengig parti. Ikke SV heller. Det er partienes politikk, ideologi og programmer – samt generell posisjonering rundt om i landet over tid – som avgjør den langsiktige trenden til blokkdannelse.

Et annet interessant unntak er at det finnes lokale eksempler på at MDG tar til orde for redusert offentlig pengebruk og mer økonomisk ansvarlighet. MDG har likevel fortsatt til gode å vise til et varig samarbeid med høyresiden i en større kommune.

De siste to årene har MDGs partiorganisasjon hatt en voldsom vekst. MDG har i dag lokallag i 268 kommuner og stiller til valg i 203 av 428 kommuner. MDG har etter hvert utviklet seg til en viktig aktør i norsk politikk og kommer til å få betydning. Derfor er det interessant å se nærmere på hvordan partiet opptrer i kommuner der det allerede er representert. Man kan lese en del ut av valgprogrammer der partiet stiller lister, men det er ofte mer interessant å undersøke hva partier har stemt for og mot, enn å undersøke hva de lover de skal gjøre etter et valg.

Civita undersøkte i forkant av stortingsvalget 2013 hvordan MDG stemte i viktige saker i de 16 kommunene hvor partiet i dag er representert. Undersøkelsen viste at MDGs støtte til den politiske venstresiden var konsekvent og nesten uten unntak, og helt uten unntak der blokkpolitikken faktisk gjør seg gjeldende, noe som ikke alltid er tilfellet i de små kommunene.

Bildet i dag, to år senere, er litt mer nyansert. Støtten til venstresiden er fremdeles tydelig, men på kommunalt nivå er ofte «blokkpolitikk» eller «venstre/høyre-aksen» mindre viktig. I noen kommuner, som for eksempel Ås eller Nesodden kommune, ser vi at MDG kan samarbeide om budsjetter som dannes av brede flertall på tvers av venstre/høyre-aksen. Samtidig støtter MDG i disse to kommunene klassiske venstresidesaker som økte skatter eller boikott av varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza. I større byer som Tromsø og Trondheim utpeker MDG seg med et helt konsekvent samarbeid med rød blokk i politikken. I disse kommunene går også MDG til valg på å utvide utbytteforbudet fra skolesektoren til også å gjelde barnehager og kriminalomsorg, politikk som vanligvis assosieres med Rødt eller SV. I Trondheim vil MDG øke eiendomsskatten på eiendommer der eier ikke bor.

MDGs politikk er omfattende og full av små og store tiltak. Hvordan man i praksis skal realisere «innkjøpsordninger som sikrer 50 prosent økologisk mat i offentlige institusjoner og kantiner innen 2019» (Trondheim), forklares ikke. I Bergen har MDG foreslått å forby nattflyging til Flesland. I Kristiansand har MDG foreslått å innføre sekstimersdag i enkelte sektorer. I Oslo vil MDG utrede reklamefri utvidelse av bysykkeltilbudet, og dessuten skal alle kommunale virksomheter kunne tilby sine ansatte å bruke el-sykkel framfor bil på tjenestereiser.

MDG utpeker seg likevel i noen sammenhenger som økonomisk ansvarlig og skeptisk til for høyt offentlig forbruk på lokalt nivå. Mange kommuner i Norge har høy gjeld, og vedlikeholdet på offentlige bygg er ofte mangelfullt. I Lillehammer har MDG ved flere anledninger foreslått å fryse reallønnsveksten til kommunalt ansatte for blant annet å finansiere vedlikehold av kommunale bygg. I Stavanger har man de siste årene, til tross for høy oljepris og gode skatteinntekter, økt gjelden, men MDG har protestert mot denne utviklingen. På den annen side er ikke denne tendensen til økonomisk ansvarlighet og langsiktighet alltid like konsekvent hos MDG. Det er f. eks. gode grunner til å være kritisk til hvorvidt MDGs ønske om å utrede bybane i Lillehammer er et tegn på økonomisk ansvarlighet, hvis man ser på passasjergrunnlaget opp mot kostnadene for et slikt prosjekt.

MDG hevder at det er blokkuavhengig og har slagordet «Ikke til høyre – ikke til venstre, men foran». Slagordet kan være forståelig og legitimt nok, siden partiet ønsker gjennomslag for det det mener er viktigst: miljø og klima. På den annen side viser realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, at partiet i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden, også i saker som har lite eller ingenting med klima og miljø å gjøre. Unntak hvor partiet mer konsekvent støtter en blå blokk finnes ikke. Det er også en klarere venstredreining i noen av de store byene, enn i mindre kommuner.

I tillegg viser velgerundersøkelser at partiet får flest stemmer fra velgere som tidligere har stemt på venstresiden. I en studie av stortingsvalget i 2013, «Valg og velgere» av Bernt Aardal og Johannes Bergh (red.), vises det at nettooverganger til MDG mellom 2009 og 2013 i hovedsak kommer fra Rødt, SV, Ap, Venstre og Sp. I boken heter det at «det er rimelig å si at MDG i større grad har en rødgrønn profil enn blå». På indekser over «offentlig versus privat» avviker MDG fra snittvelgeren til fordel for offentlig. MDGs velgere er altså sterkere tilhengere av offentlige løsninger enn snittvelgeren. Unntak finnes også her. Poll of Polls har vist at MDG trekker noen velgere fra borgerlige partier i Oslo.

Det er sannsynlig at MDG etter valget i 2015 vil bli representert i flere kommuner enn i dag. I mange kommuner kan partiet havne på vippen. Derfor er det interessant at partiet, i kommuner hvor MDG allerede er representert, har en tydelig tendens til å velge rød-grønne eller radikale samarbeidspartnere. Likevel skal det ikke utelukkes at MDG kan velge blå blokk der det havner i vippeposisjon. Skal MDGs påstander om blokkuavhengighet tas seriøst, må man forvente at partiet kan vise til eksempler på samarbeid begge veier etter kommunevalget i 2015.

Innlegget er publisert hos Dagbladet 10.9.15. Se også undersøkelsen artikkelen bygger på:

Civita-notat nr. 22 2015: Miljøpartiet De Grønne – blokkuavhengig eller venstreorientert?

MDG hevder at de er blokkuavhengige og har slagordet ”Ikke til høyre – ikke til venstre, men foran.”

Realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, viser at MDG i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden. Blokkpolitikken gjør seg ofte ikke gjeldende lokalt, og det finnes kommuner hvor MDG samarbeider relativt bredt, men unntak der de mer konsekvent støtter en blå blokk, finnes ikke.

Dette notatet er ment som en oppdatering av Civita-notatet fra 2013, for å se om det har vært noen utvikling i stemmegivningen som tydeliggjør eller endrer MDGs støtte til venstresiden.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_22_2015

Publisert: 10. oktober 2022