Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Bistandsgodteposen

Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll. Nikolai Hegertun i Vårt Land:

Nikolai Hegertun

Publisert: 9. november 2015

Av Nikolai Hegertun, prosjektleder i Civita

Én prosentmålet har sikret at bistandsbudsjettet alltid har økt. Ettersom kutt ikke har vært nødvendig har bistanden vært en politisk «godtepose»: en rekke aktører i en rekke sektorer har alle fått smake. I kombinasjon med stadig nye ambisjoner og mangelen på en overordnet strategi har dette gitt en fragmentert bistand. At ­bistanden nå skal «konsentreres» om 85 land sier vel alt.

Men forutsetningene for spillet er nå endret. For å dekke inn kostnader til mottak av asyl­søkere har regjeringen foreslått kraftige innhogg i de delene av bistandsbudsjettet som ikke ­dekker flyktningutgifter. I et land der politikere stort sett bare er gode på å lansere nye satsinger, måtte det bli storm.

Sivilsamfunnsorganisasjoner fikk det største kuttet, og sammen med opposisjonen mobiliserte de. Betegnelser som «krigs­erklæring», «farvel solidaritet», «svart dag» og «horribelt» ble brukt, og enkelte mente endog at budsjettforslaget var en beskjed til sivilsamfunn i utviklingsland om å «legge seg ned og dø».

Småpenger. Dette er interessant, i en tid der mange regner «bistandsæraen» som over. ­Bistand, spesielt fra lille Norge, er blitt fremhevet som små­penger og langt fra avgjørende for fattig­domsbekjempelse. Civita fikk blant annet kritikk for å gi ut et notat om «anakronismens» bistand.

Dette har nå snudd. I kritikken av kuttene løftes bistand frem som et slags universalmiddel. Langsiktig bistand kan stanse kriger, redusere migrasjonen, og sikre demokrati, fred og rettsstatsutvikling. Regjeringens kutt betyr at Norges intensjon om fattigdomsbekjempelse «er død og begravet».

Hvordan kan det ha seg at ­bistanden plutselig går fra å være en anakronisme til en avgjø­rende ­faktor for utvikling? Kort sagt handler det om «bistandsbransjens» eget kunnskaps­problem.

Komplekst. Sosial, politisk og økonomisk utvikling i nær ­hundre utviklingsland er noe av det mest komplekse man kan ­engasjere seg i.

Verdens fremste forskere ­sliter fortsatt med å forstå hva som ­ledet til den arabiske ­våren. ­Ingen så den komme, selv om vestlige land lenge har hatt ­bistandseksperter arbeidende med nettopp demokrati og ­menneskerettigheter i de ­samme landene.

De langsiktige effektene av bistand er vanskelig å måle. «Bistand» er et konglomerat av kanaler, initiativ og aktører. En omfattende og ressurs­krevende «revisjonsagenda» har til gode å finne gode svar. I fjor kom en nedslående rapport som under­streker at vi vet veldig lite om ­effekten av norsk bistand.

Men noe vet vi. UNICEF og Det Globale Partnerskapet for ­Utdanning har nylig fått sterk kritikk i evalueringer. Likevel beskyttes de — i motsetning til norske sivilsamfunnsorga­nisasjoner som ifølge enkelte ­bistandseksperter er «svært effek­tive» og «mest fattigdomsrettet». Problemet er nemlig at regjeringen har profilert seg på bistand til utdanning. Eksempelet avdekker dermed spenningen mellom «fag» og politikk.

Ikke enkelt. Bistand som skal fremme demokrati og sivilt ­samfunn i «vårt bilde», er ­heller ikke enkelt. Forskning viser tvert imot at denne form for bistand også kan øke den uformelle ­klientismen i utviklingsland og bli en karrierevei for allerede ressurssterke mennesker.

Kort sagt vet vi lite om utvik­lingsprosesser i utviklingsland — og om de samlede effektene av vår egen bistand.

At regjeringen hevder de skjermer innsatser som kan «hindre at nye kriser oppstår», samtidig som kritikerne hevder det nettopp er denne form for bistand som kuttes, er illustrerende.

Forbløffende. Nettopp derfor er det så forbløffende at flere ­uttrykker så usedvanlig sterke meninger om hva kuttene kan forårsake. Kanskje er det slik opposisjonen og kritikerne sier, men vi har ikke overbevisende funn som underbygger dette.

På den annen side, hvis ­bistand faktisk bidrar til økonomisk vekst kan det tvert imot øke ­migrasjonen. Dessuten: migrasjon er også utvikling. I gjennomsnitt får en migrant ti ganger ­høyere inntekt og 16 ganger ­lavere spedbarnsdødelighet. Pengene migranter sender hjem, er tre ganger så mye som all bistand.

Planløst kutt? Norge har ­lenge fått kritikk for at bistanden formes tilfeldig og ad hoc. Ifølge OECD legger Norge stadig nye «lag av kompleksitet» på bistanden, uten at dette rotfestes i en gjennomtenkt strategi. Rent faglig er det en tvilsom tradisjon, politisk er det derimot forståelig. Det er lurt å ha en fleksibel godtepose.

Dessverre kan det se ut som om regjeringens budsjettkutt er like overfladiske som debatten og like planløse som tidligere ­tiders budsjettøkninger.

Norge virker like dårlige til å kutte, som til å legge til. Det er så å si kuttet over hele fjøla. Resultatet er et like fragmentert budsjett — bare mindre på hver enkelt tue.

Lite sannsynlig. Gitt de ideelle organisasjonenes posisjon er det lite sannsynlig at kuttet godtas i Stortinget. Effekten kan da til slutt være en videreføring av ­bistandens brede kompromisser og noe nærliggende status quo. Samt en hyggelig politisk seier til regjeringens samarbeidspartnere.

Slik sett handler bistand — også i dårlige tider — fortsatt mye om «oss», og lite om hva som virker der ute. En mer strategisk konsentrasjon av bistanden kunne gitt en sårt trengt debatt om ­bistandens rolle i utvikling.

I stedet har man igjen havnet i en polarisert debatt om volum og sektorer, en debatt uten ­retning, der verden ofte forenkles og ­Norge ofte forstørres.

Innlegget var publisert i Vårt Land lørdag 7. november 2015.

Publisert: 9. november 2015
Utvikling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

demokrati autoritær
Bård Larsen

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
fagforening
Bård Larsen

Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Eirik Løkke

En liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter

Det vi aller minst trenger er å skape en offentlighet hvor folk er redde for å delta og uttrykke meningene sine.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til det amerikanske eksperimentet

USA er det viktigste grunnlaget for det moderne samfunnet og demokratiet vi lever i, på tross av alle sine skampletter. De fleste forstår ikke hva det vil bety for oss om verdens mest vellykkede multikulturelle demokrati skulle gå under.
USADemokrati og rettigheter
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo