Økonomiske systemer

En velfungerende markedsøkonomi er viktig for demokratiet. Samtidig er kultur også en grunnpilar for demokratiet. Noen ganger må et av disse hensynene gi tapt for det andre.

Moene har gode poenger når han forsvarer markedet mot monopolisering og privilegier.

Venstresidens syn på velferd bidrar til maktkonsentrasjon. Målet om økt tillit kan ikke oppnås uten valgfrihet. 

Mens Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, har Kreml fremdeles ikke omdannet det russiske samfunnet til en krigsøkonomi. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har en fordel.

Krigsøkonomi er egentlig en form for planøkonomi, men det betyr ikke at i en krigsøkonomi er markedsbaserte og liberale demokratier svakere enn i autoritære stater. Snarere tvert imot.

Begrepet «krigsøkonomi» har blitt brukt for å beskrive den økonomiske tilstanden i Norge og Europa som følge av krigen i Ukraina. Men hva er egentlig en krigsøkonomi, og hvordan kan vi analysere en krig fra et økonomisk perspektiv?

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.

Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.

Kraftsystemer er komplekse greier. Det tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger.

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.

Det er ikke dette kostbare og illusoriske skiftet norsk økonomi trenger nå, men snarere en revitalisert markedsøkonomi, som, utstyrt med de riktige rammebetingelsene, vil ta oss gjennom det grønne skiftet på en produktiv måte – til vårt felles beste.

"Det siste vi trenger nå er en ny form for klimapolitisk merkantilisme som drives frem av overmodige politikere som ikke forstår sine egne kunnskapsillusjoner", skriver Lars Peder Nordbakken.

Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.

Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.

Det er greit at vi er uenige i sak, men å klippe i setninger for å få et sitat til å stemme med egne politikkholdninger, er direkte uredelig.

"Ved å påstå at vi må bremse den økonomiske veksten for å redusere klimautslippene går Berg i den kjente fellen som er å blande korrelasjon og kausalitet."

Det er stor avstand mellom Norges og USAs måter å organisere samfunnet på. Norge har en langt mer velfungerende markedsøkonomi og mye mindre polarisering og økonomisk ulikhet enn USA, skriver Kristin Clemet og Steinar Juel.

I lederen i Avisa Nordland 26. april tas det til orde for mer statlig eierskap. Om det vil fungere er høyst usikkert. Vi har lyktes med mye i norsk økonomi til nå. Det har mange forklaringer, men en vesentlig årsak er en god arbeidsdeling mellom politikk og gode rammebetingelser på den ene siden, og et omstillingsdyktig næringsliv med åpen markedskonkurranse på den andre.

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

Den interessante diskusjonen starter først etter at mer trivielle spørsmål om ære og eierskap til store samfunnsoppgaver og politiske visjoner er lagt til side.

Den interessante diskusjonen handler ikke om å fordele ære, eller om man er for eller mot store samfunnsoppgaver, politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Den handler langt mer om hvilken rolle myndighetene bør spille og hvilke spilleregler som er de mest hensiktsmessige for å lykkes gjennom alle leddene av den pandemibekjempende verdikjeden.

Markeder er absolutt ikke egnet til alt her i verden. Derfor brukes de heller ikke til alt. Men virksom konkurranse vil alltid få oss på sporet av bedre og mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.

Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.

"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.