Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp

Utdanning

Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Torkel BrekkeHenrik Stokken

Metode – humanioras egentlige krise?

Forståelse av metode er av stor betydning for at studenter skal forstå hvordan kunnskap i et fag dannes. Målet med dette notatet er å undersøke om studenter på bachelorgrader i humanistiske fag får for lite undervisning i metode.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Skole

En skole er et lærested hvor man undervises i ulike fag for å få kunnskap og ferdigheter som tilrettelegger for senere arbeid og utdanning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie

Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.
Uncategorized
Kristin Clemet

Pisa og norsk skole

"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.
Uncategorized
Kristin Clemet

Norsk skole på 2000-tallet

"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Mathilde Fasting

«Hvordan er det mulig å være mot utdanning?»

"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"
Uncategorized
Kristin Clemet

Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag

"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Haakon Riekeles

Forvirret om fritt skolevalg

"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Rett til videregående opplæring skaper uheldige forhold i mange klasserom

"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.
Uncategorized
Haakon Riekeles

Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg

"All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen", skriver Haakon Riekeles.
Uncategorized
Kristin Clemet

Kunnskapsbasert skolepolitikk

"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Likestilling i utdanning og arbeidsliv

"Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger," skriver Mathilde Fasting.
Uncategorized
Kristin Clemet

Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen

"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.

"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Kunnskapspolitikk blir viktigere

«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
Uncategorized
Mats KirkebirkelandHaakon Riekeles

Fakta om Osloskolen er ikke endret

"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
Uncategorized
Kristin Clemet

Testregimet i skolen

"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Fjern alderspoengene ved opptak til studier

"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

«Flinkis-elevenes» Elevorganisasjon?

"Slik jeg oppfatter det, bør man altså ta Elevorganisasjonens protester mot fraværsgrensen med en stor klype salt," skriver Mats Kirkebirkeland.
Ideer
Jonas Vikingstad

Private skoler gjør de offentlige bedre

"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Klassestørrelse har ingen ting å si

"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Den enkelte skolen betyr noe

"Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling," skriver Mathilde Fasting.
Uncategorized
Anne Siri Koksrud Bekkelund

Læreryrkets status kan ikke vedtas

"De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant - og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Bedre skole gir mindre sosiale forskjeller

"En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Styrer vi mot en global utdanningskrise – eller kan den unngås?

Hvis ikke vi gjør mer, vil over 800 millioner barn mangle utdanning i 2030. Det kan lede til en eksplosiv situasjon med større ulikhet, konflikter og migrasjon. Hva skal til for å få verdens land til å satse mer på utdanning? Og hvilken rolle kan Norge spille? Se video fra Civitafrokost med Gordon Brown og Erna Solberg!
Demokrati og rettigheter
Kristin Clemet

FNs utdanningskommisjon med ny rapport: En global utdanningskrise kan forhindres

I 2030 kan over 800 millioner barn stå uten grunnleggende ferdigheter for å greie seg i videre utdanning og arbeid. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomi
Kristin Clemet

Utilstrekkelige løsninger fra SV

"Det virker som SV fortsatt ser på utviklingen bare som et resultat av en kamp mellom arbeid og kapital. Men grunnen til at vi har lyktes i Norge er ikke bare samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, men også bred oppslutning om markedsøkonomien." Kristin Clemet i Vårt Land.
Økonomi
Kristin Clemet

Om å forebygge ulikhet

Det er mye god «fordelingspolitikk» i et marked som virker godt. Kristin Clemet i Vårt Land.
Økonomi
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Debatten om studieavgift: Mer aktivistisk enn akademisk

"Moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
Uncategorized
Kristin Clemet

Heldagsskolen

"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.
Uncategorized