"Solidaritetsringen ved moskeen Central Jamaat Ahle Sunnat i Oslo lørdag ettermiddag ble ikke særlig vellykket. Knapt 200 møtte frem. Jeg vil hevde det er bra," skriver Bård Larsen i VG.

"Per Edgar Kokkvold har skrevet en artikkel i Aftenposten (14.02) hvor hovedpoenget ser ut til å være å ta et oppgjør med dem som sier at islamistisk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Slike oppgjør har det vært mange av. Dette er en såpass forvirret debatt, at vi må forsøke å komme videre," skriver Torkel Brekke på Aftenposten.no.

"Jeg mener at islamofobi, som et synonym for muslimhat, er et begrep vi kan bruke for å forstå verden. Det kan sette ord på et fenomen som finnes, og som bør argumenteres mot, slik vi har begreper for jødehat, homofobi og rasisme. Men det må brukes med omhu. Det brukes i dag for ofte og for upresist," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."

"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."

Mange ser ut til å mene at vi kan møte fordommene ved å få alle synspunkter på bordet og diskutere dem rasjonelt til de beste argumentene vinner. Problemet er at mer kunnskap og mer debatt ikke ser ut til å føre til mindre hat og redsel. Vi må tilnærme oss islamofobi, og andre former for fremmedfrykt, med nytt utgangspunkt fordi vi bygger på gale antagelser i tilnærmingen til hatet, skriver professor Torkel Brekke i Dagbladet.