Eirik Løkke svarer Mai Helen Fløysvik Hæåk.

Den nye serien Furia pakker drama, action og politikk inn i et stort og imponerende format. I sentrum står planleggingen av et høyreekstremt terrorangrep.

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden? Se video fra møtet her!

"Poenget vårt er selvsagt ikke at vi ikke skal forsøke å forebygge og bekjempe høyreekstremisme. Det bør vi fortsatt gjøre, men uansett hvor vellykket arbeidet er, er det illusorisk å tro at ekstreme holdninger kan fjernes helt. Derfor er også arbeidet med beredskap viktig, og det var dette manglende arbeidet som var tema for vår kronikk," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.

"Å diskutere høyreekstremisme i Norge er neppe det mest presserende med tanke på å skape et trygt samfunn og hindre terror. Det er en illusjon å tro at man kan leve i en liberal rettsstat uten at deler av innbyggerne til enhver tid har ekstreme oppfatninger. Politikernes viktigste oppgave i denne sammenhengen er å sørge for adekvat beredskap," skriver Ulserød og Kinander i Aftenposten.

"Det etterlyses at noen tar et oppgjør med rasismen og høyreekstremismen, men man lar det henge i luften hvem disse noen er, eller hva rasismen dreier seg om. Stadige utspill som bare handler om at det er viktig å ta debatten, bringer oss ikke videre. Hvis Lippestad og Johansen mener denne debatten er viktig, bør de begynne med å forklare hva de vil snakke om," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.

"Henrik Arnstad beskriver i DN (14./) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer. Arnstad gör inga försök till nyansering eller differentiering. Det kan tyda på att Arnstads argumentation har som syfte att inskränka det offentliga samtalet," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"Journalist Henrik Arnstad gir i Dagens Nyheter (14.10.) en beskrivelse av et Norge på vei inn i reaksjonens mørke. Han gir et feilaktig bilde av norsk politikk og samfunn, av en rasistisk nasjon med en halvfascistisk nasjonal identitet og av Anders Behring Breivik som et produkt av denne tilstanden. Arnstad gjør ingen forsøk på nyanser eller differensiering. Det kan tyde på at Arnstads spekulative argumentasjon har som formål å innskrenke den offentlige samtale," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."

Øyvind Foss, Bernt Hagtvet og Civita-historiker Bård Larsen diskuterer i Verdibørsen ekstremister: Hva er forholdet mellom ytre venstre og ytre høyre? "Et berøringspunkt mellom fascisme og kommunisme er den av-individualiseringen av tankeverden; utopien er et slags kollektivt mål, for kommunistene var det "det klasseløse samfunn," for fascister nasjonalstatlige, homogene løsninger, gjerne med en idé om at man skulle tilbake til en eller annen gyllen fortid, bygget opp på myter. Man kan jo godt si at også marxismens og leninismens mål også er en slags myte," sier Bård Larsen.

"Vi har systematisk gått inn for å glemme alle kjennetegn på den farlige retorikken vi skal være på vakt mot. Både Mein Kampf, Fjordmans blogger og 2083 bør bli pensum på videregående skole," skriver Eirik Vatnøy, redaksjonssjef i Minerva og språkviter i Civita.

"Breivik kunne muligens, under andre omstendigheter, ha rettet sitt sykelige hat mot samfunnet mot en annen fiende. Men det gjør ikke problemene knyttet til islamhat eller høyreekstremisme mindre eller mindre alvorlige. Alle former for ekstremisme, alt hat mot demokrati og medmennesker, all forkjærlighet for totalitære ideologier, må bekjempes," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn."

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

"Det er ikke fellesskapet som har behov for det vernet som sivile og politiske rettigheter er tenkt å gi. Man forbyr ikke tanker og man fjerner ikke meninger; man fortrenger dem," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Aftenposten. Innlegget er skrevet i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme.

"Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste," skriver frilansjournalist Øyvind Strømmen i Aftenposten. Innlegget er publisert i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme. Strømmen deltar på dagens møte på Litteraturhuset klokken 17.00, sammen med statsviter Anders Ravik Jupskås. Meld deg på her.