Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

Arven etter revolusjoner og statskupp har gjort Frankrike til en nasjon som er svært skeptisk til reformer, befolket av mennesker som ikke er redde for å gjøre opprør.

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.

I takt med at Norges tradisjonelle angloamerikanske bånd fremstår som mer usikre, bør Norge utvide bredden i sikkerhetspolitikken. Mange peker på Tyskland, men få ser mot Frankrike.

"I stedet for å innrømme at politikken til venstresiden ikke har fungert spesielt godt i Frankrike, er det fristende å legge skylden på EU, slik en ny bok på Manifest forlag gjør", skriver Haakon Riekeles.

"Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron," skriver Mathilde Fasting.

"Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også," skriver Mathilde Fasting.

"Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen, men det er et svært godt utgangspunkt at franske velgere sa ja til reformer og globalisme, og nei til populisme og nasjonalisme," skriver Steinar Juel.

"En Marche er et godt stykke fra Macrons gamle parti, sosialistpartiet, som ligger med brukket rygg," skriver Mathilde Fasting.

"Det liberale europeiske prosjekt trenger nye ideer – en slik ide, er en mer realistisk orientert globaliseringsoptimisme, som hegner om det åpne, inkluderende samfunn, som er positiv til markedsøkonomien, forsvarer progressive verdier, men som samtidig vektlegger en strengere innvandringspolitikk," skriver Eirik Løkke.

Hva slags politikk vil Macron og Le Pen føre, og hva vil det bety for Frankrike og Europa? Se video fra frokostmøtet her!

"Fransk politikk er varig endret. Den sentrale skillelinjen går for tiden ikke mellom høyre og venstre, men mellom en åpen og liberal visjon for landet og en autoritær, høyrepopulistisk nasjonalisme," skriver Haakon Rikeles.

14. juli er Frankrikes nasjonaldag. Den feires med fyrverkeri over hele landet. Brannfakkelen som antente det hele var Emmanuel Sieyès spørsmål: Hva er tredjestanden? Mathilde Fasting skriver om boken i Morgenbladet.

"Franske fagforeninger kjemper for tiden innbitt mot at arbeidslovgivningen skal ligne mer på den vi har i sosialdemokratiske Norge," skriver Haakon Riekeles hos Minerva.