I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

De kommunale kraftformuene og -inntektene er svært skjevt fordelt. Dette kan undergrave legitimiteten til det norske kraftsystemet.

Både befolkningen og næringslivet fortjener tydelige svar på hvordan det politiske Norge har tenkt å sikre en effektiv klima- og energiomstilling som blir lønnsom for alle. Det er en utfordring som virkelig kunne fortjene et politisk nyttårsforsett.

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.

Tilknytning til kraftnettet er blitt en knapp ressurs. Dagens kø-system for tilkobling til kraftnettet bør erstattes med prising i et marked.

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?

Investeringer innen fossil energi vil gjøre et comeback. Stadig nye funn av olje og gass, ofte i helt nye regioner og nasjoner, vil kunne avlaste bortfallet av import fra Russland

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.

Det liberale samfunnssystemets overlegne evne til å mestre sjokk og kriser er hevet over tvil.

Antall årsverk og lønnskostnader øker mye raskere enn kraftproduksjonen i Statkraft. Er selskapet riktig verktøy for å forvalte rundt 35 prosent av Norges vannkraftressurser?

Investorer satser milliarder av dollar på den nye atomkraften: kjernefysisk fusjon. Teknologien kan bli kommersielt levedyktig i løpet av dette tiåret.

Marginkrav fra NASDAQ skviser mange kraftselskapers likviditet. Vil regjeringen komme bransjen til unnsetning i en tid med rekordhøye kraftpriser?

Statkraft og flere av de store regionale offentlige kraftselskapene må realisere milliardtap på prissikringskontrakter.

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.

Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.

Statkrafts posisjon i det norske kraftmarkedet er trolig for stor. Nedsalg av eierandeler og kraftverk eller oppsplitting av selskapet bør vurderes.

Seks tirsdager på rad har klima og energi vært tema i vår podcast Liberal halvtime, der Mathilde Fasting er vertskap. Nå finner du alle episodene samlet her.

Grunnrenteskatten bør økes for å redusere risikoen for sløsing.

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebok om kraft og karbonpriser.

Magnus Marsdal synes å tro at man løser dagens strømkrise ved å skru klokken tilbake til en tid der kraften var styrt ineffektivt og planøkonomisk. Det er en kortslutning på så mange måter.

Marsdals drøm om drastisk lavere kraftpriser henger ikke sammen med norske klimamål. Løsningen er ikke å skrote et kraftmarked som gir lavere utslipp og forsyningssikkerhet, men det er å kompensere folk. Det gjøres ved å gi hjelp til de menneskene som sliter med strømregningen akkurat nå og å bygge ut mer fornybar energi.  

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.

Både kostnadene og gevinsten av økte kraftpriser er svært skjeve. Dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten nødt til å bli mer rettferdig.

"Alle de borgerlige partiene åpner i sine programutkast for å redusere det statlige eierskapet. Partiene bør følge Venstres eksempel ved å gå konkret inn for en børsnotering av Statkraft, slik at selskapet kan bli et enda større lokomotiv i det grønne skiftet."