Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge. Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.

Hva skyldes problemene? Hvordan er samspillet mellom statlige, kommunale og private aktører i dag? Og hva vil de private aktørenes rolle være i fremtidens barnevern?Dette notatet ser nærmere på barnevernet.

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang.

Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

Dette notatet ser på politikken slik den uttrykkes i programforslagene som skal vedtas på landsmøtene. Målet med notatet er å bidra til større klarhet omkring partienes syn på statens rolle i næringslivet og synet på private leverandører i de offentlig finansierte velferdstjenestene.

Dette notatet viser hvordan studentøkonomien kan bedres innenfor dagens økonomiske rammer.

I de største byene, der de rødgrønne partiene styrer, reduseres nå antall kommersielle sykehjem. Arbeiderpartiet har gått til venstre, noe som gir rekommunaliseringspolitikken et nytt omfang. Hvordan vil det påvirke kvaliteten på velferdstjenestene, og hva er de økonomiske konsekvensene?

Dette notatet ser på hvilken holdning Arbeiderpartiet historisk sett har hatt til private barnehager, og det tar for seg den generelle utviklingen i sektoren, både før og etter tusenårsskiftet.

Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.

Regjeringen ønsker et mangfold av barnehager, men Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag som kan føre til at innslaget av private barnehager gradvis dør ut. Dette notatet ser på forslagene i høringsnotatet og fraværet av analyser av tiltakenes konsekvenser.

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.

Dette notatet går gjennom valgprogrammene til partiene som stiller til valg i Oslo, og gir en oversikt over hvem som mener hva om private velferdsaktører.

Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men trenger vi en ny ordning, eller kan vi greie oss med de vi har? Dette notatet forklarer hvordan den svenske «loven om valgfrihet» egentlig fungerer.

Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

En moderat studieavgift kan være et virkemiddel for å redusere ulikheten og bidra til sosioøkonomisk omfordeling i samfunnet.

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant alle dagens stortingspartier.

I dette notatet gjennomgås en rekke studier, rapporter og undersøkelser for å belyse hvordan konkurranseutsetting påvirker kvalitet i offentlige tjenester, både målt som brukeropplevd kvalitet, og med mer objektive kvalitetsmål.

I dette notatet ser Lars Fr. H. Svendsen kritisk på folkehelsepolitikken.

Private aktører kan bidra til valgfrihet, mangfold, nyskaping og effektivitet. Men for at konkurranse skal kunne fungere er det flere forutsetninger som må være oppfylt.

Det er blitt et vanlig retorisk grep å hevde at profitt er ”bortkastede penger”. Men profitt er ikke bortkastet. Tvert imot, profitt kan bidra til at vi stadig finner bedre løsninger på samfunnets små og store problemer.

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

Dette notatet argumenterer for få takstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.

Hvorfor kan man ikke være både pasient og kunde? Tannlegetjenester er for eksempel stort sett både privat drevet og privat finansiert i Norge, med andre ord dominerer markedet. Når man går til tannlegen er man altså kunde. Men man er også pasient. Og de fleste har nok erfart at det går helt fint. Og hvorfor er det uakseptabelt med ”bestemor på anbud” når ”unga våre”, dvs. barnehagebarn, for lengst er satt ut på anbud i stor skala?

Det florerer med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en ”fedmeepidemi”. Dette Civita-notatet vurderer hvilket omfang overvekts- og fedmeproblemet har, og om det er et rimelig samsvar mellom den empirien som er samlet inn i nyere tid, og det bildet av problemets omfang vi vanligvis presenteres for.

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte saken. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Last ned og les notatet her.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Dette Civita-notatet presenterer tiltak for å få flere eldre i arbeid, flere til å bo hjemme lenger, og en bedre eldreomsorg.

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.