De unge stemmer blått, en trend som har blitt sterkere de siste årene. Hvordan kan vi forstå den blå bølgen i Norge og Europa?

Historien har fortsatt ingen ende og fremtiden er fortsatt åpen. Men profeter med forføreriske spådommer om fremtiden undergraver stadig vekk grunnlaget for et fritt og åpent samfunn.

Dette notatet forsøker å forklare hva begrepet samfunnskontrakt betyr og hvilke kriterier som ligger til grunn for en liberal samfunnskontrakt.

The Clash of Civilizations er en omfattende og krevende bok. Den fortjener å bli diskutert og kritisert. Den fortjener at man fortsetter å utlede forskningsspørsmål fra den. Og den fortjener utvilsomt status som klassiker i studiet av internasjonal politikk.

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?

Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse? Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden.

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

Dette notatet inneholder en kritisk analyse av historikeren og nyliberalismekritikeren Ola Innsets bok Reinventing Liberalism.

La oss ikke overlate fremtiden til et kappløp mellom de revolusjonære pessimistene og de reaksjonære pessimistene. La oss heller, ikke ulikt Keynes’ eksempel fra 1930, se fremover med en god porsjon betinget optimisme. Dette notatet er basert på Lars Peder Nordbakkens bidrag til en essay-konkurranse arrangert av Klassekampen.

De siste årenes fremvekst av politiske krefter som angriper og undergraver det liberale demokratiet har utløst mange pessimistiske kommentarer og dystre spådommer om fremtiden. Men det mange pessimister overser, er at det også finnes en rekke dypereliggende krefter som kan gi grunnlag for det motsatte.

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Dette notatet ser på de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

I de senere årene har ordet liberal vært en gjenganger i den ideologiske og prinsipielle samfunnsdebatten i mange europeiske land. Hensikten med dette notatet er å tilby en aktuell tolkning av det liberale, med utgangspunkt i et moderne integrert perspektiv på liberalisme, i europeisk forstand.

"Oktober 1917 oppfattes som kimen til prosessen som la grunnlaget for internasjonal arbeiderkamp og faglige rettigheter i årene som skulle komme. Der Lenin førte lyset og håpet inn i historien, kom Stalin til å forgifte det hele." Langt på vei har denne romantiserende fortellingen om Lenin og bolsjevikene festet seg hos folk flest. I dette essayet forteller Bård Larsen, historiker i Civita, om den russiske revolusjonen.

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

I dette notatet ser Lars Peder Nordbakken på hva som menes med verdier, samt hvordan verdier kan forstås i forhold til holdninger, kulturer, kulturuttrykk og institusjoner.

Hvilken rolle kan samarbeidet i EU spille for at sosialdemokratiet eventuelt skal kunne gjenvinne sin fordums storhet?

Har velgerne forlatt sosialdemokratiet fordi politikken har gått ut på dato og ikke lenger tjener arbeidsfolks interesser, eller har sosialdemokratiet forlatt arbeiderklassen som resultat av en ideologisk evolusjon, tilpasset en ny tid og et nytt Europa?

Mange europeiske land har de senere årene gjennomført suksessfulle liberale reformer. Selv om våre europeiske naboland er ulike, kan gode reformer være eksempler til etterfølgelse. Dette notatet gir en smakebit på reformer som alle kan være aktuelle og relevante for Norge.

Når spørsmålet er hvordan vi skal forsvare et åpent og liberalt samfunn, forutsetter det en nærmere forståelse av hva vi skal forsvare, hvorfor vi skal forsvare det og hva vi skal forsvare det mot. Før vi griper til en kur, bør vi forsøke å stille noenlunde riktig diagnose.

Cuba og Venezuela: Det er et kommunikasjonsproblem for LO at betydelige deler av organisasjonen lefler med autoritær sosialisme.

Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok Frihetens filosofi, presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.

Dette Civita-notatet er en gjengivelse av filosof og jurist i Civita Morten Kinander sin artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift vol. 46, nr 3. Notatet er en analyse av Rawls' syn på rasjonalitet i arven fra Kant, med fokus på forskjellene mellom det kategoriske imperativ og den opprinnelige posisjon.

Multikulturalisme er et vanskelig begrep som det er mye uklarhet rundt. Dette notatet er et forsøk på en liberal tilnærming til begrepet. Notatet er et forsøk på å trekke opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn og gir en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

Dette notatet ser nærmere på høyresidens feminisme og fokuserer mer på kvinner som individer, enn som del av en struktur. Valgfriheten for den enkelte kvinne, er grunnleggende.

Boken The Spirit Level, skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett, er blitt populær i mange kretser, fordi den med tilsynelatende overbevisende statistiske analyser virker til å avslutte diskusjonen. Men konklusjonene hviler på mangelfullt statistisk arbeid og forenklinger.