Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.

Civita har gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en meningsmåling blant den norske befolkningen. I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller.

En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?

Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.

Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke den avgiftsfrie grensen for privat import av utenlandske varer, fra dagens 200 kroner til 500 kroner. Dette notatet ser på virkningene av dette forslaget.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.

Norge blir stadig mer sentralisert og urbanisert. Vi bor i større grad i eller nær byer, og byene blir større og mer mangfoldige. Spesielt regionene rundt de største byene vokser nokså kraftig. Hva har dette å si for de politiske partienes oppslutning? Hvilke partier – og hvilken politikk – vil tjene og tape dersom sentraliseringen og urbaniseringen fortsetter, slik det ser ut til at den vil gjøre? Dette notatet forsøker å indikere noen svar på disse spørsmålene, ved å se på sammenhengen mellom sentralisering og urbanisering på den ene siden, og velgernes stemmegivning på den annen.

Samfunnssystemet i Norge og våre nordiske naboland - det som omtales som ”den nordiske modellen” - har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Nøyaktig hva modellen, enten den kalles norsk, nordisk eller skandinavisk, egentlig består av, og hva som gjør den såpass vellykket, er imidlertid ofte uklart, spesielt i den politiske debatten. I dette notatet presenteres noen av de positive og negative sidene ved modellen og vi vil forsøke å gi noen forklaringer på dens suksess og hvilke utfordringer den står overfor.

International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Rapporten viser at de fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Dette notatet gir en oversikt over rapporten og økonomen Hernando de Sotos ideer og arbeid for styrkede rettigheter.

Dette notatet forsøker å se på hvordan bistandssektoren og -aktørene i Norge fungerer i forhold til hverandre.

I dette notatet forsøker vi å belyse noen sider av innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet.

Boken The Spirit Level, skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett, er blitt populær i mange kretser, fordi den med tilsynelatende overbevisende statistiske analyser virker til å avslutte diskusjonen. Men konklusjonene hviler på mangelfullt statistisk arbeid og forenklinger. 

Mennesker med lav produktivitet, enten de er litt syke, arbeider litt tregere eller snakker litt dårligere norsk, er generelt for dårlig integrert i det norske arbeidslivet.

Ved å spørre både om kunnskap, personlig tilknytning og holdninger har vi fått et bredt bilde på nordmenns generelle forhold til menneskerettigheter.

Innvandrerne eier i stadig større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Det er positivt, for eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger.

Dette Civita-notatet tar for seg International Property Rights Index 2010, som måler eiendomsrettighetene i 125 av verdens land og viser hvordan disse er viktige for landets velferd.

På tross av finanskrisen ser det ut til at den økonomiske friheten holder seg relativt stabil, både for norske bedrifter og for verdens befolkning.

Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et verdig liv?

Kan økt handel med mat bidra til å redusere fattigdommen og sulten i verden?

Ifølge en ny meningsmåling Civita har utført, har finanskrisen i liten grad påvirket befolkningens syn på offentlig versus privat sektor.

Tall viser at Norge er mer markedsliberalt enn mange kanskje tror, og rangeres høyt på de fleste områder. 

Dette notatet forklarer hva som skiller privatskoler og friskoler, og presenterer argumentene for en liberal friskolelov.