Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Historien har fortsatt ingen ende og fremtiden er fortsatt åpen. Men profeter med forføreriske spådommer om fremtiden undergraver stadig vekk grunnlaget for et fritt og åpent samfunn.

Er revitalisert frihandel og reform av WTO mulig? Ja, hevder Lars Peder Nordbakken i dette notatet, som foreslår et veikart for reform.

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Dette notatet forsøker å forklare hva begrepet samfunnskontrakt betyr og hvilke kriterier som ligger til grunn for en liberal samfunnskontrakt.

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.

Hvilke saker er velgerne mest opptatt av?
Dette notatet viser hvilke saker norske velgere mener er de viktigste ved dette stortingsvalget. Deretter ser notatet nærmere på hvor viktig velgerne mener det er å lykkes med konkrete målsettinger innenfor de viktigste saksområdene.

Dette notatet viser hvorfor prinsippene bak begrepet næringsnøytral politikk er viktige for en velfungerende markedsøkonomi, verdiskaping og økonomisk vekst.

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

Dette notatet inneholder en kritisk analyse av historikeren og nyliberalismekritikeren Ola Innsets bok Reinventing Liberalism.

Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 

Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.

La oss ikke overlate fremtiden til et kappløp mellom de revolusjonære pessimistene og de reaksjonære pessimistene. La oss heller, ikke ulikt Keynes’ eksempel fra 1930, se fremover med en god porsjon betinget optimisme. Dette notatet er basert på Lars Peder Nordbakkens bidrag til en essay-konkurranse arrangert av Klassekampen.

I den næringspolitiske debatten settes ofte begrepet «aktiv» politikk opp mot en «tilretteleggende» politikk. Dette notatet argumenterer for en mer nyansert diskusjon, gjennom å belyse argumenter både for og mot offentlige tiltak for å støtte innovasjon og næringsutvikling.

Dette notatet diskuterer den kjente økonomen Mariana Mazzucatos innovasjonsforståelse og påstander om blinde markeder og en fremsynt stat.

De siste årenes fremvekst av politiske krefter som angriper og undergraver det liberale demokratiet har utløst mange pessimistiske kommentarer og dystre spådommer om fremtiden. Men det mange pessimister overser, er at det også finnes en rekke dypereliggende krefter som kan gi grunnlag for det motsatte.

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Dette notatet ser på de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

Dette notatet sammenfatter noen sentrale, generelle lærdommer ti år etter finanskrisen.

I de senere årene har ordet liberal vært en gjenganger i den ideologiske og prinsipielle samfunnsdebatten i mange europeiske land. Hensikten med dette notatet er å tilby en aktuell tolkning av det liberale, med utgangspunkt i et moderne integrert perspektiv på liberalisme, i europeisk forstand.

Norge bør, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, se på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging.

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.

I dette notatet ser Lars Peder Nordbakken på hva som menes med verdier, samt hvordan verdier kan forstås i forhold til holdninger, kulturer, kulturuttrykk og institusjoner.

Uten nye og dyptgripende politiske og økonomiske reformer med et liberalt innhold vil Kina bli stilt overfor en alvorlig konfrontasjon med sterke samfunnsøkonomiske tyngdelover i årene fremover. Dette notatet stiller den eksisterende Kina-modellen under et kritisk lys.

Investeringer i forskning og utvikling (FoU) er viktig for kunnskapsvekst og innovasjon som kilder til verdiskaping og velferd. Det er imidlertid ikke gitt at det er fornuftig for et land å sette seg et bestemt politisk mål for hvor mye offentlig og privat sektor til sammen skal bruke på FoU årlig.

Norge trenger mer av både bredde- og elite-entreprenørskap for å utvikle en sterkere markedsdrevet motor for jobbvekst og fremtidig verdiskaping.

I dette notatet blir INs påstander satt under et kritisk søkelys basert på blant annet innholdet i SSBs rapport. Notatet konkluderer med at INs påstander ikke er holdbare, og at flere av SSBs funn reiser flere spørsmål enn de besvarer.

Dette notatet tar for seg sosial mobilitet-begrepet, og viser den sosiale mobiliteten i Norge og andre land. Last ned og les notatet her!

Piketty overser at den viktigste årsaken til at det i utgangspunktet skapes urimelige forskjeller, herunder mekanismer som både skaper store inntektsforskjeller, som forsterker insider-outsider-problemene i samfunnet og som dessuten undergraver økonomiens vekstkraft, er av strukturell art – og kun kan løses ved hjelp av liberal strukturpolitikk..

I mangel av en analyse som skiller mellom de sunne og usunne formene for ulikhet risikerer Pikettys politiske anbefalinger å virke mot sin hensikt. Vi må lete andre steder for å finne de gode svarene, samtidig som vi ikke må begå den motsatte feilen å late som om vi ikke står overfor en seriøs utfordring. De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned og les notatet her!