Kort oversikt over EUs traktatrett
BREV nr. 110
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Publisert: 9. juni 2026
Paris-traktaten (1951), om Det europeiske kull og stålfellesskap (EKSF)
– Undertegnet 18.04.1951 mellom Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Luxemburg; i kraft fra 23.07.1952; inngått for 50 år. Traktaten var basert på den franske Schuman-erklæring, og skulle bidra til forsoning og fred mellom Frankrike og Tyskland.1Se BREV nr 40 om Schuman-erklæringen, nr 54 om EU og fred og nr 82 om Frankrike, Tyskland og EU.
– Målet var å etablere et felles marked med frihandel for kull- og stålvarer, med bevegelsesfrihet for arbeidstakere og konkurranseregulering. Grunnleggende særtrekk for en institusjonell struktur med en begynnende maktfordeling2Se BREV nr 2 om EU og maktfordeling. og for overnasjonal myndighet ble lagt: En høy myndighet, en felles forsamling, et særlig ministerråd, en domstol; vedtak skulle være «bindende i alle deler», mens rekommandasjoner skulle være «bindende med hensyn til sin målsetting, men overlate valget av midler for å nå disse mål til dem rekommandasjonene er rettet til».3Se for eksempel BREV nr 40 om Schuman-erklæringen. Tvisteløsning om traktaten ved domstolen var obligatorisk.4Se BREV nr 29 om EU-domstolens rolle. Medlemsstatene var gitt mulighet til å fastsette direkte valg til forsamlingen for egne velgere (fremfor medlemmer av eget parlament).
Roma-traktaten (1957), om Traktatene om Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Traktaten om Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom)
– Undertegnet 25.03,1957 mellom statene i EKSF; i kraft fra 01.01.1958; inngått for ubestemt tid (som alle senere traktater).
– Målet var å supplere EKSF med et bredere økonomisk samarbeid i et fellesmarked.5Se om utviklingen BREV nr 93 om EU og økonomi. Det skulle utvides med fri bevegelighet for tjenester og kapital i tillegg til varer og arbeidstakere (‘de fire friheter’), og den felles konkurranserett ble utvidet. Euratom-avtalen gjelder samarbeid om fredelig bruk av atomenergi. – Lovgivningsmåten ble endret for EØF og Euratom: Kommisjonen fikk enerett til å foreslå, mens Rådet traff endelige lovvedtak (forordninger og direktiver). De tre fellesskap ble under ett betegnet De europeiske fellesskap (EF). Forsamlingen fikk i oppdrag å forberede direkte valg til Europaparlamentet (fastsatt i rådsvedtak i 1976).
Fusjonstraktaten (1965)
– Undertegnet 08.041965 (Brussel); i kraft fra 01.07.1967 (opphevet ved Amsterdam-traktaten).
– Målet var endringer i traktatene om EF (altså de tre fellesskap EKSF, EØF og Euratom) for å opprette et fellesministerråd (Rådet) og kommisjon (Kommisjonen).
Første utvidelse (1972): Tiltredelsestraktat for Danmark, Irland og De forente kongeriker; ni medlemsstater. – Norge søkte, men ble etter folkeavstemning ikke medlem.
Andre utvidelse (1979): Tiltredelsestraktat for Hellas: ti medlemsstater.
Tredje utvidelse (1985): Tiltredelsestraktat for Spania og Portugal: 12 medlemsstater.
Den europeiske enhetsakt (1986)
– Undertegnet 17. og 28.02.1986 (henholdsvis Luxemburg/Haag); i kraft fra 01.07.1987.
– Målet var å effektivisere beslutningsprosessen i enhetsmarkedet (fellesmarkedet, etter hvert det indre marked) ved mer bruk av kvalifisert flertall. Parlamentets myndighet ble styrket. I tillegg kom enkelte ny samarbeidsområder og en styrking av det tidligere påbegynte politiske samarbeid, samt systematisering av en felles utenrikspolitikk.
Maastricht-traktaten (1992), om Traktaten om Den europeiske union (TEU)
– Undertegnet 07.02.1992; i kraft fra 01.11.1993.
– Målet var å organisere samarbeidet i en Union i Traktaten om Den europeiske union (TEU – som erstattet betegnelsen EF). Unionen hadde tre pilarer: (1) en økonomisk pilar, hvor EØF ble til Det europeiske fellesskap (EF) (ordet ‘økonomiske’ ble fjernet); (2) en utenriks- og sikkerhetspolitisk pilar; og (3) pilaren for justis- og innenrikssaker. Den økonomiske og monetære union (ØMU, med euro6Se BREV nr 17 om hensikten med euroen. ) var vesentlig i pilar 1, og et EU-borgerskap viktig i pilar 3. Nye markedsområder ble tilført EF. Ved medbestemmelsesprosedyren ble Parlamentet lovgiver på linje med Rådet i lovsaker, især om det indre marked. Nærhetsprinsippet ble et rettsprinsipp.7Se BREV nr 18 om nærhetsprinsippet.
Fjerde utvidelse (1994): Tiltredelsestraktat for Finland, Sverige og Østerrike:15 medlemsstater. – Norge søkte, men ble etter folkeavstemning ikke medlem.
Amsterdam-traktaten (1997)
– Undertegnet 02.10.1997; i kraft fra 01.05.1999.
– Målet var institusjonelle reformer i TEU og i EF, blant annet om å øke bruken av medbestemmelsesprosedyren og mer gjennomsiktig beslutningstaking; å ta inn Schengen-avtalen i EUs justissamarbeid (pilar 3); å forberede øst-utvidelsensom skulle komme; å konsolidere traktatbestemmelsene ved å fjerne overflødige regler og innføre nye om samarbeid på flere saksområder, og å re-nummere bestemmelser i TEU og i traktatene om EKSF, EØF og Euratom.
Nice-traktaten 2001
– Undertegnet 26.02.2001; i kraft fra 01.02.2003.
– Målet var å bidra tydeligere til at institusjonene kunne virke effektivt med 25 medlemsstater (øst-utvidelsen), herunder en metode for å redusere antallet medlemmer av Kommisjonen. Videre ble kvalifisert flertall i Rådet endret fra veide stemmer for hver medlemsstat til så kalt dobbelt flertall8Se BREV nr 60 om voteringer i Rådet. ; et rettsgrunnlag gitt for å danne en førsteinstansdomstol; forbedring av reglene om styrket samarbeid;9Se BREV nr 80 om styrket samarbeid. og artikkel 7 TEU om muligheten for å frata en medlemsstat stemmeretten i Rådet ble introdusert.10Se BREV nr 66 om Ungarn kan settes på sidelinjen. – Traktaten om EKSF utløp (2002) og verdier og forpliktelser for EKSF ble overtatt av og saksområdet integrert i EF etter en protokoll vedlagt traktaten.
Femte utvidelse (2003): Tiltredelsestraktat for Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia: 25 medlemsstater
Sjette utvidelse: Tiltredelsestraktat for Bulgaria og Romania (2005): 27 medlemstater
[Mellomspill: Traktaten om en europeisk Konstitusjon (2004), som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland.]
Lisboa-traktaten (2007)
– Undertegnet 13.12.2007; i kraft fra 01.12.2009.
– Målet var å reformere EU-samarbeidet etablert ved TEU (altså Maastricht-traktaten og senere endringer) og EF-traktaten (Roma-traktaten og senere endringer), konsolidert i (revidert) traktat om Den europeiske union (TEU) og (reviderte) traktater om EF og Euratom, samt bortfall av EKSF) i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV); å forsterke videre EUs demokrati (især borgerinitiativ11Se BREV nr 86 om borgerinitiativ. , eget ombud for Kommisjonens forvaltning, formalisering av offentlig innsyn i Rådets møter), medbestemmelsesprosedyren ble byttet med den ordinære lovgivningsprosedyre, hvor Parlamentet har samme myndighet som Rådet; en fast president i Det europeiske råd (stats- eller regjeringssjefene) ble fastsatt (i motsetning til den halvårlige rotasjon i Rådet), og en egen høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk med en utenrikstjeneste for å styrke EU i internasjonalt diplomati. Myndighetsfordelingen mellom EU og medlemsstatene ble nærmere fastlagt i nærhetsprinsippet; en oppregning av EUs verdier (artikkel 2 TEU) kom med. En medlemsstats rett til ensidig utmeldelse ble spesifisert (artikkel 50 TEU).
Den europeiske unions pakt om de grunnleggende rettigheter 2010
– Undertegnet 07.12.2000 (Nice) som en Høytidelig erklæring mellom Europaparlamentet, Ministerrådet og Europakommisjonen; men ble gjort formelt bindende fra 01.12.2009 (Lisboa-traktaten).
– Målet var å ta menneskerettigheter inn i EU-samarbeidet, på minst samme nivå som etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, men omfatter også nye rettigheter.
Syvende utvidelse (2012): Tiltredelsestraktat for Kroatia; 28 medlemsstater
Storbritannias avtale om uttreden av EU (Brexit, 2019) og samarbeids- og handelsavtale (2020): 27 medlemsstater.
Nye utvidelser, samt reformbehov som må dekkes, står for døren.
Relatert
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
